Dette kommer til å endre arbeidslivet: Nå samler han AI-miljøet i Molde
Ørjan Valstrand leder forumet AI-snakk i Molde. Denne ukens tema var sikkerhet og AI.
Foto: Samuel Pettersson
Med bakgrunn fra business analytics og konsulentbransjen har Ørjan Valstrand tatt steget fullt ut for å bygge et lokalt miljø rundt kunstig intelligens. Gjennom AI-forum og eget arbeid ønsker han å samle kompetanse, senke terskelen for å ta i bruk teknologien — og bidra til at Molde ikke blir stående på sidelinjen i det som kan bli en ny «AI-sommer».
Fortell oss litt om deg og bakgrunnen din, og om din interesse for AI.
Jeg tok en bachelor i økonomi, og etterhvert tok jeg også en master i noe som heter Business Analytics. Det var egentlig et relativt ukjent tema for meg før jeg gikk inn i den masteren. Dette var i 2018 og jeg hadde begynt å få en interesse for teknologien. Etter masteren begynte jeg som konsulent på dataplatformer, da var det riktignok litt mindre hype rundt AI. Etterhvert fikk jeg jobbe mer og mer med det i konsulentbransjen. Jeg hadde også et halvår i Maritech hvor jeg jobbet mye med AI. Forumet startet jeg opp for cirka halvannet år siden. Før jeg flyttet hit bodde jeg på Åndalsnes, og hadde på følelsen av at det var flere som satt med samme interesse. Jeg tenkte det ville være fint å samle likesinnede slik at vi kunne utveksle erfaringer og lære litt av hverandre. For et år siden flyttet jeg til Molde og fikk midler fra hoppid til å prøve prosjektet. Det var stor interesse, mange som deltok, og jeg fikk flere forespørsler etterhvert fra folk som ville delta. Så jeg tenkte at det var nok til å kunne starte dette for meg selv. I desember sluttet jeg hos Maritech.
Hva var det som gjorde at det gikk fra å være en interesse til at du ville skape dette miljøet?
Først og fremst å finne likesinnede og lære fra dem. I tillegg hadde jeg et inntrykk av at det manglet en slik møteplass med informasjon rundt AI - og at Molde hang litt bak. Jeg ville være en bidragsyter, og skape litt fart inn mot en teknologi som er så revolusjonerende og vil gjøre så mye for arbeidsmarkedet. Det har vært veldig givende, og folk har vært interessert og engasjert. Og det har vært flere caser her enn jeg hadde trodd hvor bedrifter har implementert AI-agenter, eller brukt det til å gjøre prediksjoner. Det er mange selskap som har forsøkt, mange har fått det til og det er mange som fremdeles prøver.
Sikkerhet var tirsdagskveldens tema. Er det noen risiki man ofte overser, og har du tanker om hvilken informasjon som kan deles og hva man ikke bør dele?
Jeg er jo veldig positiv til AI, til å prøve det og tørre å ta det i bruk. Så er det kanskje å finne noen bruksområder hvor det ikke er for sensitiv data i starten, slik at man får testet det og prøve å bygge opp noe rundt det. Når jeg tenker sikkerhet så tenker jeg mest på at ansatte kan legge inn dokument i en språkmodell som trenes på den informasjonen som blir lagt inn, eller at det kan komme ut på et vis. Når det er sagt så finnes det utrolig mange aspekt med sikkerhet rundt AI, men det handler mye om tillit: å stole på modellen, stole på det du har trent den til, på infrastrukturen og de som bruker den.
Har du blitt mer optimistisk eller mer skeptisk etter å fulgt utviklingen av AI?
Man hører jo en del skrekkhistorier - noe har jeg kanskje blitt mer skeptisk til, men jeg har blitt veldig positiv til at selskap kan ta det i bruk på en trygg og ansvarlig måte. Det er mange autonome prosesser som man kan begynne med. Det er en av de tjenestene jeg ønsker å tilby: å gå inn i et firma og finne interne prosesser, velge ut noen der man implementerer AI, og at det gjøres på en trygg og forsvarlig måte. Jeg tror det er veldig mye å hente, men det er kanskje det å komme i gang som er problemet for mange. Det finnes en del skumle elementer rundt det, og det kan jo hende at det er en boble med tanke på hvor mye penger og resurser som blir lagt i dette feltet, men teknologien har vist at den fungerer - så noe vil man sitte igjen med uansett, og det vil gjøre arbeidsdagen lettere og det kan effektivisere veldig mange prosesser. Så det er bare å ta i bruk!
Tror du vi går en AI-sommer eller vinter i møte?
Det har jo holdt på siden 1950-tallet med Alan Turing, og de vintrene vi har hatt før så har teknologien kanskje ikke vist så mye. Først var det symbolske system, så kom det ekspertsystemer på 80-tallet. Disse systemene ble solgt, men de var egentlig ikke gode nok - så nå, når flere ting har falt på plass, med både datakraft og transformer-teknologien så ser det ut som det går mer mot en sommer enn en vinter.
Tirsdag 17. februar var temaet sikkerhet og AI
AI-snakk på die Tankstelle tirsdag 17. februar.
Foto: Samuel Pettersson
Bjørn Knutsen fra klikk.com snakket om sikre norske skytjenester og hvordan selskaper kan håndtere data på en måte som ivaretar både personvern og kontroll. Han var innom temaer som RAG (retrieval-augmented generation) for å hente inn relevant informasjon uten å eksponere sensitive data, samt betydningen av digital suverenitet — altså å vite hvor data lagres og hvem som har tilgang. Han trakk også fram utviklingen av en norsk språkmodell fra Nasjonalbiblioteket og hvilke muligheter dette kan gi, særlig innen helse.
Sondre fra det Oslo-baserte AI-selskapet Ayfie presenterte hvordan de jobber med indeksering og søkeløsninger — ofte omtalt som en slags «Google for bedrifter» — og hvordan organisasjoner kan bruke AI på en sikker måte gjennom tilgangskontroll, kryptering og tydelig datastyring. Han løftet også utfordringer knyttet til geopolitikk, GDPR og den raske utviklingen i modellmarkedet, og understreket behovet for å ikke stole blindt på AI, men beholde menneskelig skepsis.
Alan Turing var en britisk matematiker og kryptograf som regnes som en av grunnleggerne av informatikk og kunstig intelligens. På 1930- og 40-tallet utviklet han ideen om den såkalte «Turing-maskinen», et teoretisk konsept som la grunnlaget for hvordan vi forstår programmerbare datamaskiner i dag. Under andre verdenskrig spilte han også en avgjørende rolle i å knekke den tyske Enigma-koden, noe som bidro til å forkorte krigen.
Turings arbeid er spesielt viktig fordi han formulerte spørsmålet om maskiner kan «tenke», blant annet gjennom det som senere ble kjent som Turing-testen. Mange av prinsippene bak moderne programvare, algoritmer og AI-systemer — inkludert maskinlæring og språkmodeller — bygger på ideer som kan spores tilbake til hans forskning. Uten dette teoretiske fundamentet ville dagens digitale samfunn, fra internett til avansert kunstig intelligens, sett helt annerledes ut.
