Aksel Selmer klar med ny roman: Å være forfatter kan være ganske ensomt

I oktober er Aksel Selmer klar med ny roman. Foto: Samuel Pettersson.

Idretten kunne tatt ham, men godt hjulpet av piker, vin og sang ble det litteraturen som stakk av med det lengste strået i kampen om Aksel Selmers fokus. I oktober er han klar med ny roman, og Molde spøker stadig i det ikke altfor fjerne, som et bakteppe i deler av hans romanunivers.

Annonse:

«Hus og bil» er en frittstående oppfølger til «Kniv og gaffel» (2002) og «Dress og slips» (2022) hvor handlingen er lagt til en ikke navngitt småby. For en som kjenner Molde vil mange av kjennetegnene imidlertid være lett å plassere akkurat her – i Molde.

Willy er sønn av en bedriftsleder som gjerne vil at han skal komme inn og overta bedriften. Gjennom den første og andre boka blir vi godt kjent med både far og sønn. Mens mor dør i løpet av den første boka, går også far ut av tiden i overgangen mellom den andre og tredje boka.

Så når man kommer inn i høstens oppfølger er det fars begravelse som slår an tonen, og Willy ser nå for seg en tilværelse sammen med sin stemor. En tilværelse som skal vise seg ikke bare å gå på skinner.

Romanen du nå er klar med skal være en frittstående oppfølger av «Kniv og gaffel» (2002) og «Dress og slips» (2022).

-Ja, det er den samme gutten det handler om, frem til han er rundt 13-14 år. Så det ligger an til en fortsettelse her.

Willy har nettopp gravlagt sin far og er nå foreldreløs. Han savner sin mor intenst, men føler lettelse over at faren er død. Nå ser Willy for seg en fremtid med Aud, farens forlovede, som han er veldig begeistret for, i huset han kommer til å arve. Aud har imidlertid syke foreldre å ta seg av og opplever Willy som ubehagelig nærgående. Dermed blir Willy stort sett boende alene i det store huset. Han isolerer seg mer og mer. Men sammen med kameraten Stein drar han av og til på turer i farens Mercedes. Og for de som ennå ikke har lest bok én; her kommer Selmer med en forklaring som krever spoiler alarm.

Annonse:

- I den første boka handler det om denne gutten som vokser opp i en direktørfamilie, med en mor fra Oslo, fra Bygdøy, som ikke trives i denne byen. Den lille småbyen som er, Molde, men uten at det er nevnt. Far ville ha en direktørsønn som skal ta over etter ham, som han selv har gjort etter sin far Men han ser at sønnen er mer som en kelnerspire som dilter i skjørtene på mor. Her hadde jeg hadde jeg to klare bilder i hodet. Det var lange, store, flotte festbord, dekket for 25 stykker, men så kommer det ingen. Det er morens store glede i livet å dekke festbord. Og så spør den lille gutten hvem det er som kommer i dag. Men det er ingen. Og så dør moren når hun skal hente ekstraplaten til dette bordet i kjelleren. Han finner mor død i bunnen av trappa, men fullfører bordet som mor skulle dekke, og legger mor på midten. Det er den siste scenen i bok én. Den så jeg for meg veldig tidlig, det måtte bare være der. Det er grotesk vakkert.

Frem til i fjor jobbet Selmer som lærer. Da pensjonerte han seg fra den delen av sitt yrkesliv. Nå er han forfatter på heltid.

- Det er vanskelig å leve av å skrive. Men i perioder hvor jeg har hatt arbeidsstipend har jeg greit det. Men jeg har også hele tiden hatt kontakt med det «vanlige» arbeidslivet. Jeg synes det er ålreit å treffe folk. Å være forfatter kan fort bli litt ensomt. Faren min (forfatteren Odd Selmer, journ. anm) advarte meg mot å skriveryrket. Det kan være verdens mest ensomme jobb.

For det er jo ikke Aschehougs hagefest hver dag, akkurat.

-Jeg jobber stadig litt på Nansen-skolen, på skrivekunstlinja der. Jeg har hatt ansvar for den ett år, og har noen opplegg der innimellom.

Som juniorspiller var Aksel Selmer i sin tid også en habil fotballkeeper. Foto: Samuel Pettersson.

Noen vil kanskje også huske Aksel Selmer som en habil fotballkeeper. Jeg gjør i alle fall det.

-Jeg var med i A-lagsstallen til MFK noen ganger da jeg var 17. Husker jeg var med på benken da vi skulle spille mot Varegg i Bergen i en treningskamp. Men jeg kom aldri inn. Jeg ble vel egentlig satsa litt på, men innså at jeg med mine 176 cm ikke hadde det beste utgangspunktet. Husker jeg stod i mål for B-laget mot A-laget. Og da jeg skulle ut i duell mot Harry Hestad nådde jeg ikke helt opp. Selv om jeg strakk meg med hendene, så var han enda høyere. Og så var det disse bananskuddene til Jan Fuglset – de var helt håpløse å få kloa i. Så jeg valgte bort både fotball og slalom, som jeg også drev en del med. Valgte piker, vin og sang i stedet.

Selv om han senere spilte i fjerde divisjon for Tingvoll da han gikk på gymnaset der, ble det etter hvert litteraturen som tok ham.

Når vi møter igjen hovedpersonen Willy i bok nummer to i «Moldeserien», Dress & Slips er Willy sammen med far på vei til Sveits. Faren vil at Willy skal begynne på kostskole. Det fungerer ikke særlig godt for Willy, og etter få dager er han tilbake i småbyen igjen. Og utover i denne bok nummer to tynnes det altså ytterligere ut i rekkene i den lille familien.

Selv om det er snart 50 år siden Aksel Selmer flyttet fra Molde, beholder han stadig kontakten med byen og er her i alle fall hvert år. Og fredag 16.oktober er han tilbake igjen når han skal lansere sin nyeste bok på Fuzzy i samtale med Endre Ruset.