Bjørn Tomren om nytt album og samarbeidet med HP Gundersen
Bjørn Tomren ved Eikesdalsvatnet.
Foto: MoldePuls
HP Gundersen om samarbeidet med Bjørn Tomren på Superman:
«Det som gjør at Bjørn kan være crooner, er at han har en lun sans for humor. Vi deler sansen for det absurde – om man ikke har felles humor med de man skaper med, så er det dødfødt kunst.»
Superman er en låt der musikk og tekst smelter sammen i en unik estetikk. Med inspirasjon fra New Orleans, og små hint av James Bond, viser Bjørn Tomren og HP Gundersen hvordan samarbeid, humor og musikalsk eksperimentering kan skape noe helt eget.
Foto: Helge Skodvin
“Superman” har en unik sound, litt New Orleans, Tom Waits og James Bond. Kan dere fortelle litt om hvordan låta ble til og hva som inspirerte dere musikalsk?
Bjørn: HP har komponert musikken, mens jeg har skrevet tekstene. Slik er det på resten av albumet også: jeg står for lyrikken, og HP for melodiene. Min rolle i det musikalske uttrykket er derfor ikke like sentral, men vi diskuterer hvilke instrumenter og musikere som passer best inn. Der er vi som regel ganske samstemte.
HP: Akkurat Superman er en eldre låt, skrevet ut fra et New Orleans-tradisjonspiano. Jeg fikk veldig lyst å gjøre noe ut av den – det var en akkordprogresjon jeg aldri hadde hørt før, og det er ofte slik det skjer. Den har en Fats Domino-feel, og et lite hint av James Bond. På slutten hører man mange svake stemmer - de er hentet fra kjendisintervjuer der folk snakker ekstremt lavt. Vi samlet dem for å skape riktig sinnstilstand. New Orleans er en blanding av røft liv og magisk musikk, og Superman bærer preg av det Musikken ble laget først, så det var utrolig spot on av Bjørn å skrive teksten slik han gjorde.
HP: For meg som komponist er det utrolig å jobbe med en som skriver så bra tekster. Vi har så mye felles smak – vi kan dyrke det vi begge er nerdete på, alt fra dronemusikk til The Turtles.
Det som gjør at Bjørn kan være crooner, er at han har en lun sans for humor. Vi deler sansen for det absurde – om man ikke har felles humor med de man skaper med, så er det dødfødt kunst. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg trekkes mot ekstremt intelligente mennesker - og hvorfor det? Fordi jeg har behov for å le, og det får jeg gjort med Bjørn. Det er da det blir god musikk – når folk får deg til å le hjertelig. Ellers prater vi mye om boksing – Bjørn er den eneste jeg kjenner som bryr seg på et seriøst nivå.
“Det som gjør at Bjørn kan være crooner, er at han har en lun sans for humor. Vi deler sansen for det absurde – om man ikke har felles humor med de man skaper med, så er det dødfødt kunst.”
- Hans Petter Gundersen
Fortell litt om samarbeidet deres.
Bjørn: Slik jeg husker det, sendte HP meg et lydklipp i 2019 der han spilte piano og nynnet på en melodi. Jeg skrev en tekst om kauaihonningeter-fuglen, som rytmisk passet til melodien, og sendte den tilbake. Slik fortsatte vi: han sendte en melodi, jeg skrev en tekst. Samtidig pratet vi som vanlig i telefonen om de siste boksenyhetene – men låtene snakket vi aldri om. En dag spurte jeg HP hva som egentlig skulle skje med alle disse sangene vi satt og laget hver for oss. Det visste han ikke, men han foreslo at vi burde gi dem ut. Som sagt, så gjort: i februar 2024 dro vi til Los Angeles og spilte inn hele albumet.
HP: Sånn som hjernen min fungerer, setter jeg meg aldri ned for å lage musikk – det kommer bare til meg hele tiden. Jeg har aldri studert noe annet enn det jeg elsker, og det er det eneste jeg vet noe om. Jeg har hatt samme musikksmak siden fødselen.. Noen ganger kommer komplekse melodier, andre ganger jordnære nærmest salme-aktige melodier. Har jeg noe jeg tror Bjørn vil like, sender jeg det rett til ham. Sju av låtene på platen har oppstått på denne måten. Bjørn traff også mange folk gjennom meg i Los Angeles, det virket berikende. Vi bare skrev ned akkordene, og begynte å jamme med de andre musikerne.
“En dag spurte jeg HP hva som egentlig skulle skje med alle disse sangene vi satt og laget hver for oss. Det visste han ikke, men han foreslo at vi burde gi dem ut.”
- Bjørn Tomren
Spør du meg så beveger låta seg mellom flere sjangre – americana, barokk-pop og jazz – på en måte som føles både gjennomtenkt og naturlig. Hvordan fikk dere det til å henge så godt sammen?
Bjørn: Som nevnt er jeg ikke særlig delaktig i selve det musikalske uttrykket, og kan derfor best uttale meg om tekstene. Selve uttrykket vokste gjerne frem i studio, i samspill mellom HP, John Thomas, Stein Inge Brækhus, Jason Hiller og meg.
HP: Jeg har veldig sterk forestillingsevne, og vil lage sanger som gir spillerom for Bjørns mest ekstreme sider – jodling, strupesang og alt sammen. Å lage plater er for meg dokumentvirksomhet: å scenesette magiske konstellasjoner av riktige folk. John Thomas har vært en viktig brikke på denne plata, han har vært synthprogrammerer i 25 år, og kapellmester for Tracy Chapman, og spilt med Grateful Dead. Den britiske pedalsteel-gitaristen Sara Jory (kjent fra Van Morrison og Glen Campbell), gjester også to av låtene på albumet.
Bjørn Tomren & HP Gundersen “Oumuamua “ slippes 29. august.
Hva skjer videre etter denne låta?
Bjørn: Albumet slippes 29. august og har fått tittelen Oumuamua – som på hawaiisk betyr “budbringer fra en fjern fortid”. Etter det er det bare å ta fatt på et nytt album.
HP: Hele platen er en samling av impulser, veldig primal. Vi har begge behov for å være grensesprengende, samtidig som vi liker det tradisjonelle.
Estetikken er viktigst, vet du hvorfor jeg ikke spiller sånne “fantastiske gitarsoloer”? Fordi jeg ikke kan – jeg gjør det av samme grunn som jeg ikke kappløper mot Jakob Ingebritsen.
Vi ønsket å skape verdifull musikk, og jeg syns plata er et mesterverk.
Bjørn Tomren og Åse Britt Reme Jakobsen
Bjørn Tomren og Åse Britt Reme Jakobsen opptrer på Klangfestivalen fredag 22. august, i Vågøy Kyrkje.
