Brandee Younger: Groove og himmelsk klang

Brandee Younger viste at harpa har en naturlig plass i jazzen. Med en uvanlig trio, drømmende klanger og groove bød New York-musikerne på en konsert som både utfordret forventningene og vekket nysgjerrigheten på et instrument som sjelden står i sentrum.

Annonse:

Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers

Har du hørt bluesskalaen bli spilt på harpe før? Det hadde ikke jeg heller, før i går. Trioen fra New York, bestående av bandleder Brandee Younger på harpe, Allan Mednard på trommer, og Rashaan Carter på bass, fremførte et repertoar bestående av egne og cover-låter med en for meg ganske ny sammensetning av instrumenter. 2025-albumet Gadabout Season var hovedingrediensen, et album som ble spilt inn i Youngers leilighet i New York. En trio med trommer, bass og harpe er ikke hverdagskost i jazzverdenen, men det funka på sin måte. I begynnelsen var det en ganske fløyelsmyk trio, men etter hvert kom de rå trommesoloene og funky bass-groovene. Visper ble byttet ut med trommestikker, og kontrabass med el-bass. Men harpa? Den låt bare vakker og drømmende hele veien igjennom. Det er et instrument som jeg kjenner veldig lite til fra før, men det virker ikke som det går an å gjøre harpe noe særlig røff. Det låter bare vakkert uansett hvor hardt man spiller på den. Det ble dermed kompet som måtte stå for variasjonene i uttrykk, noe jeg synes de gjorde på en kul måte.

Brandee Younger har en sterk affinitet til Alice Coltrane, og fortalte entusiastisk om livet og musikken hennes og hvordan hun selv har blitt inspirert av jazz-ikonet, før hun fremførte et cover av Turiya & Ramakrishna fra 1996-albumet Ptah The El Daoud. Låta som originalt ble spilt av en pianotrio, får selvfølgelig et helt annet uttrykk med harpe som erstatning for pianoet. Men bluesen swinga, og Brandee Younger gjør musikken til sin egen med stor stolthet og gjennomført kreativitet.

Albumet Gadabout Season sto som nevnt i fokus, og med positivitet og glede som hovedtema var det spennende å høre hvordan en jazztrio med harpe på sin måte kan variere og utforske innenfor jazzens brede rammer. Her bør bassist Rashaan Carter trekkes frem, som holdt det hele sammen på en glimrende måte, særlig på låta BBL. På albumet sitt har Brandee Younger også med seg Moldejazzaktuelle Shabaka på fløyter, Niia på vokal, og Courtney Bryan på piano, og der hvor det kommer inn litt flere instrumenter løfter musikken seg noen hakk. Dette fikk vi dessverre ikke oppleve på konserten. Harpa har bare en viss grad av klangmuligheter og lite variasjon, og selv om instrumentets klang ikke kan beskrives som annet enn «himmelsk lyd», har man etter en time også kanskje fått nok. Likevel et kult konsept, og for meg var harpa ganske ukjent som jazzinstrument. Så nå har jeg nå blitt inspirert til å utforske dette instrumentet innenfor jazzverdenen fremover, men vil se meg om etter grupper hvor harpa ikke nødvendigvis er solisten, men mer i bakgrunnen.