Det nytter ikke bare å sitte å være redd

Brit Bildøen er aktuell med ny roman og føler det som en ekstra bonus å være inne på et felt hvor det er behov for litt ekstra opplysning og bevisstgjøring. I september kan du møte henne under Bjørnsonfestivalen.

Hun er riktignok født i Ålesund, men vi regner henne som vår. Oppvokst som hun er på Aukra med gymnasårene på Molde vgs. Romanen «Adam Hiorths veg» fra 2011 er tidligere oversatt til tysk, og i januar neste år er det klart for «Das Unwetter» i det tyske markedet, oversettelsen av «Gult farevarsel» som kom i 2023. Nå er også denne i ferd med å få sin oppfølger; «Moderat sikt», som kommer til høsten. Forleden møtte vi Brit Bildøen på Den Gode Smak i Moldetorget da hun som snarest var gjennom Molde.

- Det er en frittstående oppfølger, så man trenger ikke ha lest “Gult farevarsel”, men man skjønner kanskje litt fortere hva familien strever med om du har lest den, forteller hun om den kommende romanen.

I «Moderat sikt» møter man igjen den samme familien ett år etter, og nå er det helt andre ting som står på spill. Det er Karl, tvillingbroren eller sønnen i familien, som starter opp med rovdyrsafari i traktene rundt setra der handlingen i «Gult farevarsel» utspilte seg.

Det virker som du skriver ganske tett på, ikke bare egne interesser, men også egne meninger?

- Om du mener rovdyrtemaet, kan jeg vel si at jeg har med representanter for begge leire, men det er vel ganske tydelig hvor sympatien min ligger. Samtidig må jeg si at det ikke er en politisk roman på noen måte. Det er en spenningsroman hvor Karl, som starter opp denne rovdyrsafarien, havner midt i kryssilden i det som kanskje er en av de mest betente konfliktene vi har her i landet, altså rovdyrpolitikken.

Brit Bildøen er aktuell med ny roman i høst. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Under Bjørnsonfestivalen kommende september skal Bildøen møte biologen Dag O Hessen til samtale i programmet «Naturligvis», ledet av litteraturkritiker Marta Norheim. Der Hessen skriver fra et mer forskningsbasert ståsted, tilnærmer Bildøen seg tematikken med en skjønnlitterær vinkling.

- Det krever en del reserarch, det gjør det. Jeg har lest meg opp på en del av de konfliktene og rettsakene som har vært hvor folk har blitt tatt for miljøkriminalitet. Hvilke strafferammer som gjelder og slik. Det må man ha klart. Og i denne nye boka handler det om en forsvinning og da må jeg kjenne til hvordan redningsoperasjoner foregår.

Men så må det også understrekes at Britt Bildøen er opptatt av natur. Av fugler, av ulv, og slik sett har litt innabords fra før.

Den kommende romanen faller ikke inn under dystopisjangeren. Men hvilke tanker har du på naturen og dyrelivets vegne for fremtiden – blir du redd av det du ser rundt oss?

- Det er jo all grunn til å være redd, men det nytter ikke bare å sitte å være redd. Hvis du skal få gjort noe er det først og fremst interessen og kjærligheten til naturen som må være drivkraften. Det å gi opp og svartmale alt tror jeg ikke på.

Men tror du dere som jobber skjønnlitterært rundt disse temaene kan være med å utgjøre en forskjell?

- Jeg tenker at den vekslinga mellom skjønnlitteratur og den gode sakprosaen som for eksempel Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson representerer, de som virkelig kan dette og samtidig er gode formidlere, jeg tror at våre miljøer sammen kan gjøre en innsats.

I disse dager sitter Bildøen og gjør de siste skjønnhetsendringene i romanen. Straks ferdig, med andre ord. Og det er lite eller ingenting som tyder på at hverken klima eller dyreliv vil være mindre aktuelle temaer i årene som kommer. Ser du konturene av at dette er stoff du må jobbe videre med?

- Ja, først og fremst av interesse. Men jeg tenker jo også at dette er litt viktig. Man skal jo skrive om ting som man føler står litt på spill. Og det kan jo være alt fra relasjoner til mer politiske temaer. For meg så står det ganske mye på spill her. Men vi snakket om det dystopiske; jeg tror ikke noe vil gå veldig galt veldig fort, men vi lever jo med det filosofen Arne Johan Vetlesen kaller økosorg. En tristhet over å se at stadig mer av naturen blir ødelagt. Stadig flere dyrearter blir borte. Det preger meg veldig som menneske og da slår det også ut i skrivinga.

Hun mener dette er noe som har vokst på henne og som blir tydelig når du begynner å se litt mer på temaet.

- Jeg har blant annet skrevet en bok om fugler*. Når du studerer trekkfugler og ser hvilke utfordringer de blir utsatt for og hvor utrolig raskt enkelte bestander går ned, er det god grunn til å bli bekymret. Hvorfor er det viktig at forfattere beskjeftiger seg med dette? Vel, all form for litteratur er viktig, uansett om man tar opp politiske temaer eller ikke. For meg føles det som en ekstra bonus å være inne på et felt hvor det er behov for litt ekstra opplysning og bevisstgjøring. Jeg tenker at både faglitteratur og skjønnlitteratur kan få folk litt mer oppmerksomme på hva som skjer. Få dem til å tenke seg om og stille seg spørsmål, avslutter Brit Bildøen.

*) Over land og hav – eit år med trekkfuglar

Brit Bildøen blir å høre med Dag O. Hessen og Marta Norheim på Die Tankstelle under Bjørnsonfestivalen fredag 15.september klokken 17:30 OG i Fuzzy Platebar samme dag klokken 19.00 hvor hun sammen med Bjørnsonfestivalens Synnøve Haga møter lokale lesesirkler.

Brit Bildøens kommende roman er allerede kjøpt inn for oversettelse til det tyske markedet. Foto: Det norske Samlaget.