Johanna Reine-Nilsen til Molde fredag: Jeg tror mange kan finne noe å relatere til i låtene mine
Johanna Reine-Nilsen
Foto:Jørgen Kropkan
«Håpefull melankoli med lys i tunnelen» er kanskje den beste måten å beskrive musikken til Johanna Reine-Nilsen på. Fredag kommer den Oslo-fødte, Trondheim-baserte låtskriveren til Die Tankstelle med fullt band og det kritikerroste albumet Another Joan i bagasjen – en konsertopplevelse fylt med gitarer, tette vokalharmonier og et uttrykk som beveger seg mellom folk, pop og americana.
Hva slags konsertopplevelse har vi i vente på Die Tankstelle fredag?
På fredag blir det konsert med fullt band hvor vi spiller musikken fra den nye skiva. Det blir intimt, masse gitar i monitor og fine vokalharmonier. Musikken er en god blanding av folk, pop og americana, med litt uventede harmoniske vendinger.
Det nye albumet kom ut på Fjordgata Records (hvor blant annet moldebaserte Tuva Halse holder til). Hvordan oppleves det å være del av det miljøet rundt labelen?
Fjordgata Records er drevet av gode venner og kolleger, og gir ut musikken til flere i vår omgangskrets - alt fra frijazz til popmusikk. Labelen er et veldig fint tilskudd til norsk musikkbransje, og viser fram masse ny og spennende musikk.
Hennes andre album utforsker hvordan mening oppstår; i naturen og menneskene rundt oss, i de store spørsmålene og i øyeblikkene som fort glemmes. Another Joan er resultatet av å åpne øynene og sansene for verden og en gjenoppdagelse av de små tingene. Det er gitar-drevet, poetisk og fylt av håp. Temaer som identitet, kjærlighet, angst og tvil veves inn i språklige bilder inspirert av havet og trærne, lyset og stillheten.
På platen har du med blant andre Veslemøy Narvesen, som mange i Molde kanskje så under Moldejazz i fjor. Hva tilfører hun musikken din?
Veslemøy er en helt super og litt utradisjonell trommis, som gjør at hun har mye personlighet og kreativitet å tilføre musikken. Hun er også en svært travel musiker, så derfor har jeg med meg August Glännestrand på blant annet denne konserten. Jeg kunne ikke bedt om en bedre vikar, så anbefaler alle å komme innom for å høre han og resten av bandet spille.
Another Joan handler mye om å finne mening i de små tingene og åpne sansene for verden rundt seg. Føler du at du skriver annerledes nå enn på debutalbumet Blue Circle?
Jeg tror at jeg fortsatt skriver om mye av det samme, men at jeg har litt lengre fartstid som låtskriver, og derfor er blitt bedre til det rett og slett. Også hadde jeg en tydeligere retning for akkurat denne skiva og synes resultatet har blitt veldig bra.
Albumet beskrives som gitar-drevet og håpefullt - men også med tema som angst, kjærlighet og tvil. Fortell oss litt om den kreative prossessen din, og hvem vil kjenne seg igjen i låtene dine?
Jeg er glad i trist musikk, fordi den ofte er mer treffende og ærlig. Tekstene mine kommer gjerne fra noe litt dystert eller eksistensielt, men det finnes alltid et slags lys i tunnelen. En låt er jo et resultat av noe som har fått modnes, og derfor består den kreative prosessen min nettopp av å la ting få tid. Jeg er en pessimist av natur og tenker og grubler mye, men jeg er ikke så interessert i selvmedlidenhet. Jeg skriver heller ut fra en tanke enn om følelsen av å ha den. Jeg tror mange kan finne noe å relatere til, fordi temaene er ganske universelle. Det er mange som kjenner på tvil og usikkerhet, det å ikke helt finne plassen sin, og at det kan være vanskelig å være til noen ganger. Og det at man kan dra på en konsert og bli truffet av musikken eller kjenne seg igjen i den, ligger det mye håp i.
