Drag på Møre og Romsdal Kunstsenter: Som å se maling tørke, men på en litt annen måte

Det er et ambisiøst prosjekt Møre og Romsdal Kunstsenter har gående denne uka. Men de skal ha for innsatsen, og også for innholdet, i det første av tre elementer i det senteret har valgt å kalle Queer Week.

Annonse:

For hvor sannsynlig er det egentlig at et dragshow i Molde på en mandagskveld skal trekke særlig folk ut av en eller annen godstol eller behagelig sofa? Ikke veldig, ville jeg på forhånd hevdet. Men så feil kan man altså ta. For da den godt renommerte artisten Rune Hennum Nilssen rundt klokka 20:30 i går kveld begynte sin transformasjon fra mann til kvinne, hadde drøyt 60 personer innfunnet seg i de ikke altfor store lokalene til kunstsenteret på Plassen.

Og selv om jeg var en smule skeptisk til at dette ville bære helt inn til slutt – transformasjonen tok cirka 90 minutter – var det bare å konstatere at langt de fleste holdt ut hele vegen. Og da hadde Hennum Nilssen konvertert til sitt alter ego Lady Die.

Rune Hennum Nilssen hadde med seg masse stæsj for å bli noen andre enn seg selv. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Med drøssevis av sminker og effekter forandret, jeg vil hevde en ganske normalt utseende, passe maskulin mann, seg til den inkarnasjonen (ja, vi tar store ord i bruk) som endte i dette alter egoet. Her var pudder, korsett, festlige strømper, høye hæler og etter hvert selvsagt parykk og solbriller. Hele prosessen ledsaget av det som best kan betegnes som variert, filmatisk musikk. Skal jeg komme med én innvending mot sluttresultatet må det være at jeg synes Rune Hennum Nilssen til slutt lignet vel mye på et av bandmedlemmene i rockegruppa Kiss. Ikke forbinder jeg dem med drag og ikke er jeg noen spesielt stor fan av musikken deres heller.

Vi som har levd en stund, og kanskje også var så heldig å bo i Oslo på 80-tallet, føler gjerne at vi har et slags eierskap til å ha vært blant de første publikummerne på norske dragshow. The Great Garlic Girls oppstod i miljøet rundt Pilen restaurant på tidlig 80-tall og evnet utover tiåret å tiltrekke seg stadig større publikumsgrupper. I 1986 deltok gjengen faktisk sammen med Ketil Stokkan i den internasjonale grand-prix-finalen (i dag heter det vel Eurovision eller noe slikt, men samma det) med låta «Romeo». Gruppa er stadig aktiv og av medlemmene fra den første fasen er Terje Schrøder stadig med.

Hvor kommer så ideen om drag fra? Det er vanskelig å tidfeste det eksakt, og det vil også komme an på definisjonen av hva drag faktisk er. I antikkens Hellas spilte menn alle roller på scenene – altså også de kvinnelige. Og selv i Shakespeares tid (1564-1616) var det forbudt med kvinner på scena. Men kan dette karakteriseres som drag i sin reneste forstand? Neppe.

For drag dreier seg om så mye mer enn å «kle seg ut». I dag kan man si at drag i tillegg til kjønnsuttrykk handler om performance og lek med identitet. Og ikke minst kan den være politisk. En dragartist benytter ofte kjønnsmarkører – sminke, klær, kroppsspråk – for å skape et overdrevent uttrykk som kan være glamorøst, teatralsk, humoristisk og altså også politisk. Denne overdrivelsen kan noen ganger gli over i det som oppfattes som sensuelt eller erotisk, men det er langt fra hele bildet. Men like fullt kan det gjøre enkelte mennesker livredde. Det er lite trolig at Victor Orban, Donald Trump eller Vladimir Putin ville like det vi så på kunstsenteret mandag kveld.

Men daglig leder ved Møre og Romsdal Kunstsenter, Hanne Ulla, er helt klar på at det er riktig av senteret å vise både dragprosjektet til Hennum Nilssen, og også de kommende filmene onsdag og torsdag.

- Dette er jo en kunstform som nærmer seg samtidskunsten i alle former. Nå hadde vi et årsmøte for alle kunstsentrene i Norge her i Molde, hvor det passet fint med et kveldsprogram. Det har gitt oss en anledning til å vise en av de beste dragkunstnerne vi i dag har her til lands. Og vi ser jo at det fungerer for i kveld har vi masse folk her.

Ulla fortelle videre at det ikke var naturgitt at Molde skulle funke som åsted for et dragshow.

- Det er ganske interessant, fordi i Rune (dragartisten) i forkant av at vi hentet ham hit, spurte oss om det var noe miljø for drag i Molde. Og verken han eller vi fant noen som helst spor. Så for oss er det spennende å se at det kommer så mye folk og at dette er noe vi kan utforske videre. Kanskje kan det etter hvert også vise seg at det er noen her lokalt som er interessert i å utforske dette.

Queer Week er en del av senterets kurator Jet Pascuas visjon for hva kunstenteret skal være. Prosjektet fortsetter med filmvisninger onsdag 25. og torsdag 26.mars. Du finner programmet her.

Noen dansemoves var også på sin plass etter at Lady Die hadde funnet sin form. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Forrige
Forrige

Pangstart for MoldePuls` kåring av byens beste lunsjsted!

Neste
Neste

Mitt kulturliv: Tor Wetle Wetlesen Hoem