Endre Ruset i fotballidiotens VM-bibliotek: Skal du lese én bok om fotball i sommer er det denne!
Skal du lese én VM-bok i år mener Endre Ruset at det bør være Andreas Selliaas` “Det farlige spillet”.
Andreas Selliaas gjestet Molde og Die Tankstelle for å presentere sin nye bok “Det farlige spillet” i forkant av VM i fotball i USA: Selliaas har lenge vært kjent for meg som en av de aller ypperste journalistene her til lands. Med sin sakprosalitterære debut, “Det farlige spillet” skuffer han heller ikke. Dette er en “must read book” for alle som har et hjerte for idrett. Fotball spesielt.
Norges etterlengtede deltakelse i fotball-VM har ført til en aldri så liten flodbølge av norske bøker om VM og landslaget, men den aller viktigste av årets batch leverer så langt Andreas Selliaas. “Det farlige spillet” er en sakprosabok om flere ting, men først og fremst: Hvordan maktstrukturene innad i FIFA har forvandlet Gianni Infantino fra en frelser og sårt tiltrengt reformator, til en enerådende og tvilsom lederskikkelse.
Nylig gjestet Andreas Selliaas Molde og Die Tankstelle for å snakke om sin bok “Det farlige spillet”, som Endre Ruset nå har anmeldt for MoldePuls. Foto: Petter Haakon Pettersson.
“Det farlige spillet” handler på et nivå om IBU, IOC, FIFA og pengenes evne til å kjøpe seg makt og bedrive sportsvasking for diktatoriske og udemokratiske stater, og på et annet nivå om utfordringene ved å drive kritisk journalistikk på dette feltet.
Bokas sentrale fortelling, om Gianni Infantino, har skremmende paralleller til hvordan fiksjonens Anakin Skywalker går fra å være den utvalgte blant universets gode krefter i Star Wars, til hans transformasjon til Darth Vader. Forskjellen er at dette ikke er fiksjon. Men fakta. Skremmende nok.
Gianni Infantinos vei til toppen skildrer maktspillet innad i internasjonal idrett i flere fasetter. Det kanskje mest tankevekkende ved denne boka er hvordan maktstrukturene og gråsoneaktiviteten på toppen av idrettens tinder, står i forbindelse med de fleste krinker og kroker av verden, Norge intet unntak: Beretningen om Anders Bessebergs vekst og fall som leder for det internasjonale skiskytterforbundet, er en av disse bi-fortellingene. Disse tegner til sammen opp kartet av en idrettsverden med store utfordringer.
Men det kanskje mest rystende ved “Det farlige spillet” er (utrolig nok!) ikke selve oppdagelsene Selliaas og flere av hans kolleger gjør i sitt arbeid som gravejournalister. Det er selve skildringen av den kritiske journalistens kamp mot mektige organisasjoner, som da særlig FIFA, som gjør mest inntrykk for denne leser. I løpet av boka får man inntrykk av at journalister som Selliaas driver en slags kamp mot vindmøller i sin streben etter å få ærlige svar fra mektige ledere som Infantino. Inntrykk gjør også partiene som skildrer Selliaas, og særlig den danske journalisten Jan Jensen, sitt arbeid med saker rundt Qatar-VM, men også i det påfølgende arbeidet med tildelingen av VM i Saudi Arabia i 2034.
FIFA-president Gianni Infantino ser neppe på Andreas Selliaas som sin beste venn. Foto: Ricardo Stuckeert.
Det er faktisk vanskelig å forstå hvordan mange av de gjentakende tilbakeslagene i arbeidet med å grave i gråsonene rundt Infantino og FIFA, gjør at Selliaas og kollegene ikke bare gir opp. I en idrettsverden der forbundene har tilegnet seg så mye makt, og med det: “content-premisser” hos media, tegner boka et bilde av jobben som delvis utfryst kritisk gravejournalist som en svært ensom disiplin. Men som et resultat av det, likefullt solidariteten i det lille eksisterende feltet av fagfolk som tør å stille de vanskelige spørsmålene.
Her ligger også håpet i denne boka: At det fortsatt finnes enkelte journalister tilbake som våger å ta på seg dette samfunnsoppdraget. For ikke å glemme: At dette arbeidet, enn hvor seigpint prosessene er, er tidvis et arbeid som bærer frukter.
La det være klart: Dette er en bok om komplekse strukturer innad i idrettens verden, der Selliaas tegner opp et stort og omfattende kart over ringvirkningene av de politiske føringene innad i organisasjonene (hovedsakelig FIFA). Slik sett er boken krevende.
Men den som tar seg tid til å ta innover seg dette universet, og blir med på "reisen mot mørkets sportshjerte", får enormt mye igjen. Stilen til forfatteren er først og fremst journalistisk, tidvis teknisk og informasjonstett, men Selliaas muntlige tone gir den et oppsving lesesmessig.
I etterordet skriver forfatteren at tanken på å skulle formidle sitt arbeid og sine funn i jobben sin, i en hel bok, har vært en krevende terskel å krysse. Det kan man forstå, når man blir tatt med inn i fortellingen om historiene rundt f.eks. Qatar-VM, der et betydelig antall tragiske menneskeskjebner går på bekostning av selve mesterskapet. Opptakten til det forestående mesterskapet i Saudi Arabia om åtte år lover heller ikke godt, skal vi tro Selliaas journalistiske funn i denne boka.
Allikevel står “Det farlige spillet” for meg som den kanskje mest oppløftende VM-boka jeg kan huske å ha lest på norsk, dystre innsikter til tross. Håpet ligger i bøker som nettopp denne. Sannheten, om den så fører oss direkte til helvete, skal sette oss fri.
Skal du lese én VM-bok i 2026 er det denne: “Det farlige spillet” av Andreas Selliaas. Punktum.
Konklusjon: 5/5 på skalaen med Drillostøvler.
Forsidefoto: Andreas Winterstø Ljøkjel.
Se mer av hva som skjer i Molde
Finn konserter, arrangementer, aktiviteter, restauranter og opplevelser.
