Erlend Loe vil bidra til å løfte lesegleden for de kommende generasjonene

Denne uka ble det klart hvilke programposter årets gjestekurator for Bjørnsonfestivalen har satt sammen. Det er mye å se frem til.

Annonse:

Men la oss ta en kjapp tur tilbake i tid først. Vi snakker rundt 30 år. For det var i de dager, i 1996 og utover 1997, at praktisk talt et helt land gikk rundt og snakket om en roman som «alle» skulle lese. Romanen det dreide seg om var «Naiv Super», og den ble en slags definisjonsroman for en hel generasjon og vel så det når det kom til å skrive humor og ironi på en helt annen måte enn man hadde vært vant til tidligere. Romanen var skrevet av en trønder som hadde debutert med romanen «Tatt av kvinnen» noen år tidligere (1993). Vi snakker selvsagt om Erlend Loe.

Da kalenderen viste sent 1997 eller kanskje var det 1998, følte jeg meg helt dust som praktisk talt den eneste i min krets som ikke hadde lest den. Så hva annet var det å gjøre enn å skride til verket og få den lest? Nettopp – ingenting.

Og la det være sagt med en gang; etter å ha lest den ferdig kunne jeg bare konstatere at den ikke hadde gitt meg noe som helst. Det skal dog sies at jeg senere ble veldig begeistret for både «L» og «Fakta om Finland», for å nevne noen av de andre fine utgivelsene til årets gjestekurator under Bjørnsonfestivalen.

Min gode venninne Gro, som på denne tiden var midt i 20-årene hadde imidlertid en klokkeklar teori på hvorfor akkurat jeg ikke hadde likt «Naiv Super»:

-            Jeg tenker at folk på din alder er for gamle for å forstå den type humor og ironi som brukes i boka.

Tja, kanskje var hun inne på noe der hun prøvde analysere litteraturkonsumenten som den gang var 34 år eller noe slikt. Men helt sikker er jeg ikke.

Erlend Loe er Bjørnsonfestivalens gjestekurator 2026. Foto: Lina Hindrum.

Uansett, stas blir det når en av landets mest populære forfattere kommer til Molde i september for å gjennomføre et stort antall programposter initiert av ham selv. Vi tok en prat med Erlend Loe etter at hans kuratering ble klar.

Du har satt sammen et gjestekuratorprogram som spenner fra kurdisk diaspora og samisk identitet til dysleksi og leseglede. Hva var det du ønsket å undersøke eller vise fram med akkurat denne bredden?

-            Jeg har først og fremst valgt bøker og tematikk som jeg syns er interessante. Både Skådens "Planterhaug" og Ismaïls "Hyper" er spesielt gode bøker, og det at de inneholder fortellinger fra utkanten,så å si, og fra minoriteter som lenge har vært presset, gjør dem ikke mindre tiltrekkende. Leseglede syns jeg er helt sentralt for tiden. Vi må løfte leseopplevelsen slik at neste generasjon også får oppleve den. Dysleksi-temaet kommer inn fordi jeg nettopp har utgitt en barnebok med Tore Rem og Svein Nyhus om denne problematikken.

Flere av arrangementene handler om mennesker som leter etter et hjem eller en tilhørighet – enten det er i «Hyper», «Planterhaug» eller dine egne bøker. Hva tenker du er med å gjøre slike temaer relevant i litteraturen nå for tiden?

-            Jeg tenker at dette er og alltid har vært kjernen i mye av litteraturen og kunsten. Søken etter noe eller noen, et ståsted, fellesskap, forståelse av hvem vi er og hvorfor. Evige størrelser.

Du skal lese hele «Kukene/Kukane» høyt under festivalen. Hva skjer med teksten – og med publikum – når en roman blir framført som en lang muntlig opplevelse i stedet for å bli lest alene?

-            Høytlesning av Kukene/Kukane er noe jeg gjør en del for tiden. Det pågår en liten turné, som blant annet inkluderer opplesning på Chat Noir i Oslo i november. Jeg har alltid likt å lese høyt for et publikum. Og denne boken egner seg spesielt godt, viser det seg. Det er mye munter stemning, rett og slett, så effekten blir litt som å sitte en stor gjeng rundt leirbålet og høre på en lang skrøne. Jeg syns det er en seier for litteraturen at det fortsatt går an. Så er det naturligvis veldig mange gode bøker som jeg foretrekker å oppleve alene og i stillhet, men noen ganger, som med denne, er det godt å samles og le av hvor merkverdig livet og verden kan være. Jeg er glad og takknemlig for at folk møter opp. De kjøper seg øl eller vin, setter seg ned og blir sittende i to timer og tre kvarter. Det føles som en seier hver gang.

I programposten «Bøker jeg har sett bli til» inviterer du mennesker du kjenner privat og profesjonelt. Hva lærer man om litteratur av å stå på utsiden og se andre skrive?

-            Jeg har en del mennesker rundt meg, både på kontoret og hjemme, som driver på med det samme som meg. Det er ofte lange prosesser, og det kan være godt å dele at man er i gang med noe, så forteller vi gjerne litt, men ikke alltid så mye, siden prosessen ofte er sårbar, man vet aldri om man kommer til å få det til. Og noen ganger slipper man hverandre helt inn og ber om råd og vurdering. Det er godt å være omgitt av folk som vet noe om hvordan det er å sitte for seg selv å skrive. Det er jo en merkelig syssel. At man sitter der og finner på noe som ikke fantes før det dukket opp i hodene våre. Jeg har invitert fire forfattere som jeg omgås ofte, eller til og med daglig.

 «Det beste de har lest» handler om bøker som får oss til å glemme tid og sted. Husker du selv en leseopplevelse som forandret deg eller fikk deg til å ville skrive?

-            Oi, det er mange. Men det å lese Hamsuns Sult og Pan som 17-18-åring, og også Ragnar Hovland, åpnet opp noe og fikk meg til å våge og forsøke selv. I mer voksen alder har jeg fått store opplevelser av feks Thomas Mann og Roberto Bolàno.

Her ser du programpostene Loe har satt sammen:

Penger, familie og evig eksil
Erlend Loe møter den svenske debutanten Agri Ismaïl til en samtale om den kritikerroste romanen Hyper. Boken utforsker finans, klasse og den kurdiske diasporaens opplevelse av rotløshet og tilhørighet.

Erlend Loe leser «Kukene/Kukane»
Loe leser hele sin nyeste roman høyt for publikum. Den humoristiske og alvorlige fortellingen om Tander, som en dag mister penisen i dusjen, handler om tap, frihet og hva det vil si å være hel.

I skyggen av Planterhaug
Nordisk råds litteraturpris-nominerte Sigbjørn Skåden møter Loe til samtale om romanen Planterhaug – en fortelling om samisk identitet, hjemlengsel og konsekvensene av fornorskningsprosessen, forkledd som et kriminalmysterium.

Bøker jeg har sett bli til
Margreth Olin, Bjørn Olaf Johannessen, Emely Benedicte Kahrs og Per Schreiner forteller om sine skriveprosesser og leser fra nye og kommende prosjekter. Samtalen ledes av Erlend Loe, som har fulgt arbeidet deres på nært hold.

Det beste de har lest
Hva er den beste boka du har lest? Erlend Loe, Lotta Elstad, Ola Hegdal og Erle Marie Sørheim deler sine største leseopplevelser og anbefalinger i en hyllest til leseglede og litterære favoritter.

Olav og bokstavene
Erlend Loe, Tore Rem og illustratør Svein Nyhus står bak den kritikerroste barneboka om Kong Olavs barndom og hans utfordringer med lesing. Arrangementet setter også søkelys på dysleksi og leseglede for barn og voksne. 

Billetter og mer informasjon finner du på bjornsonfestivalen.no