Fotballens død: Er det nå vi krysser den røde linja?

President Gianni Infantino og FIFA kommer med stadig dårligere forslag. Foto fra Wikipedia.

Uten å bli for politisk, Karl Marx uttalte i sin tid, «Proletarer i alle land, foren dere!». Det spørs om det ikke nå er tid for at fotballsupportere i alle land bør forene seg. Med teknologi-investor Joshua Kushner i spissen ønsker FIFA-president Gianni Infantino å initiere et nytt selskap som ytterligere skal kommersialisere verdens vakreste idrett. Og ja, du gjettet rikitig; Joshua er broren til den noe mer kjente svigersønnen til Donald Trump, Jared Kushner. Nepobaby sesong ørten, der altså!

Annonse:

Infantino har lenge flyttet grensene for hva FIFA er og skal være. VM er blitt større, klubb-VM er blitt en global pengemaskin, og antall kommersielle partnere har økt i et tempo som savner sidestykke i internasjonal idrett. Nå ser FIFA ut til å ta det mest radikale steget hittil: å åpne for private investorer i den kommersielle verdien av verdens største idrettsbegivenhet gjennom etableringen av FIFA Forward Enterprise (FFE).

Forslaget, som til og med har fått den avskjedigede tidligere FIFA-president Sepp Blatter til å gå hardt ut mot planene, blir presentert som en modernisering. FIFA og Infantino hevder på sin side at eksterne investeringer skal frigjøre milliarder til utvikling av fotball verden over, samtidig som organisasjonen beholder den formelle kontrollen over turneringene. Hver medlemsnasjon skal kunne motta en betydelig kapitalutbetaling dersom modellen blir vedtatt. Det er altså snakk om en sukret pille.

Det høres forlokkende ut. Men nettopp derfor bør alarmklokkene ringe.

Fotballens største styrke har vært at VM har vært mer enn et kommersielt produkt. Turneringen har vært et globalt fellesgode, eid av en medlemsorganisasjon – ikke av kapitalfond eller investorer som forventer avkastning. Når private penger slippes inn, følger også private interesser. Investorer går ikke inn i milliardprosjekter av idealisme. De investerer for å øke verdien av eiendelen.

Det betyr at presset for stadig større inntekter vil bli permanent. Og det vil meget mulig skje med Gianni Infantino som administrerende direktør eller styreleder i det nye selskapet. For etter 2031 vil det være slutt på Infantinos tid som FIFA-president, forutsatt at han faktisk blir gjenvalgt for fire nye år (2027-2031). Men etter 2031 kan han ifølge dagens statutter i organisasjonen ikke sitte lenger. Skjønt hvem vet, han har jo også alternativet å ta en Putin/Medvedev-variant. Det innebærer å gå ut for en periode i påvente av at statuttene endres.

Om Infantino faktisk blir gjenvalgt under neste FIFA-kongress i mars neste år burde ha vært et åpent spørsmål, men synes ikke være det. Ifølge The Guardian har allerede mer enn 200 stemmeberettigede medlemsland (av 211) gitt en formell tilslutning til Infantinos kandidatur. I mitt hode totalt uforståelig. Lise Klaveness og Norge tilhører slik jeg forstår det mindretallet.

Annonse:

Vi vil få flere kamper. Flere lag. Flere sponsorflater. Flere TV-rettigheter. Flere klubbturneringer. Mindre plass til spillerhelse, nasjonale ligaer og supporterkultur.

Utviklingen har lenge vært synlig under Infantinos ledelse. VM er utvidet til 48 lag. Klubb-VM har vokst til et gigantisk globalt arrangement. Terminlistene presses til bristepunktet. Kritikerne har lenge hevdet at FIFA opptrer mer som et internasjonalt mediekonsern enn som et idrettsforbund. Det nye initiativet kan bli den formelle bekreftelsen på hvor vi er på vei.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel prosessen.

Ifølge både Financial Times og The Guardian ble flere medlemmer av FIFA-rådet overrasket da planene ble presentert. UEFA reagerte med uvanlig sterke ord og advarte om at fotballens styring ikke er til salgs. Kritikken handler ikke bare om pengene, men om manglende åpenhet og demokratiske prosesser.

Historien gjør heller ikke saken mindre problematisk.

FIFA brukte store deler av det forrige tiåret på å gjenoppbygge tilliten etter korrupsjonsskandalene som felte Sepp Blatter og toppledelsen. Infantino lovet reformer, bedre styring og større transparens. Nå risikerer organisasjonen igjen å bli oppfattet som et lukket maktsentrum hvor beslutninger med enorme økonomiske konsekvenser tas uten bred forankring.

Forsvarerne peker på at utviklingsland vil få langt mer penger til fotball. Det argumentet skal tas på alvor. Mange nasjonale forbund er helt avhengige av FIFA-midler. Men økonomisk støtte kan ikke være det eneste målet for god styring. Hvis medlemslandene stemmer ja fordi de tilbys store engangsutbetalinger, oppstår et ubehagelig spørsmål: Er dette utviklingspolitikk – eller kjøp av politisk støtte?

Fotball er verdens mest populære idrett nettopp fordi den bygger på noe som ikke bare kan måles i regneark: identitet, historie, fellesskap og konkurranse. VM er ikke bare en inntektsstrøm. Det er en kulturell institusjon.

Når denne institusjonen gradvis omformes til en finansiell eiendel, endres også logikken bak beslutningene. Da blir spørsmålet ikke lenger hva som er best for sporten, men hva som maksimerer verdien for investorene.

Det er derfor UEFA beskriver dette som en grense som ikke bør krysses. Reaksjonene kan fremstå dramatiske, men de peker på et grunnleggende prinsipp: Fotballens styring bør ligge hos sporten selv – ikke hos kapitalmarkedet.

Gianni Infantino har utvilsomt gjort FIFA rikere enn noen av sine forgjengere. Spørsmålet er om han samtidig gjør organisasjonen fattigere på det som egentlig skaper verdiene: tillit, legitimitet og følelsen av at verdensmesterskapet tilhører verdens fotball – ikke verdens investorer.

Det kan være tid for at alle supportergrupperinger markerer motstand mot den utviklingen vi ser konturene av.

Annonse: