God mottakelse for Teatret Vårts Vanja
Gårsdagens premiere på Simon Stephens monolog «Vanja» - basert på Anton Tjekhovs Onkel Vanja syntes å bli godt mottatt av publikum. Men hvorfor ble ikke gjengen bak forestillingen klappet inn igjen én eneste ekstra gang? Er den romsdalske beskjedenheten på vei tilbake igjen?
Muligens kan det skyldes det faktum at en 100-minutters monolog er lenge for noen og enhver. Men skuespiller Lars Melsæter Rydjord, musiker Sindre Klykken, regissør Hanne Tømta, scenograf Arne Nøst og lysdesigner Jonas P A Fuglseth kunne godt ha fått en ekstra runde inn på scena.
Også Romsdals Budstikkes Ole Foss likte det han så og hørte og kaster terningen til seks. Under overskriften «Ren monologmagi» trekker han spesielt frem skuespiller Rydjord:
«Han gestalter hele 8 roller, og han klarer å gjøre skikkelsene så forskjelligartede at vi etter hvert nesten blir forhekset i måten han veksler innenfor det heftig skiftende persongalleri.»
Også publikummere vi snakket med etter forestillingen var fornøyde.
Marcus Paoli, Molde:
Jeg synes det var fantastisk av to årsaker. For det første syns jeg Tsjekhovs noveller er fantastiske. Fordi han beskriver mennesker som han selv har opplevd å være. Han kom fra kummerlige forhold og hadde et strevsomt liv. Det er det ene. Han gir ikke løsninger. Det andre er skuespilleren. Det er helt utrolig at han klarer i 90 minutter å spille åtte roller Og jeg synes ikke det var vanskelig å se hvem de forskjellige personene var. Det var så utrolig flott laget. Jeg er også målløs over det regissøren har gjort med stykket – halt supert.
Vanja Langsåvold, Molde
Jeg er nesten målløs. Det var så bra og så imponerende. Jeg bodde i USA da jeg var 19 år. Da gikk Onkel Vanja på Broadway. Da fikk jeg ikke sett det, men har etter det hatt så lyst å få sett det. Og nå, endelig. Jeg hadde høye forventninger, men de har blitt overgått. Prestasjonene til Lars og samspillet mellom Sindre og han, veldig bra. Jeg hadde nok mer utbytte av å se forestillingen nå enn jeg ville hatt da jeg var 19. Jeg skal se stykket igjen – det var så sterkt og så bra.
