Folketaler Hilde Sandvik: Jeg forbeholder meg retten til å skifte mening om alt!

Hilde Sandvik skal holde folketale under Bjørnsonfestivalen. Foto: Ole Kaland.

Hun har gjort det til en livsoppgave å få folk til å snakke sammen. Neste uke kommer Hilde Sandvik til Bjørnsonfestivalen for å holde folketale.

Annonse:

Som tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, grunnlegger av den nordiske medieplattformen Broen.xyz og programleder for «Norsken, svensken og dansken» på NRK radio har hun i en årrekke beveget seg i sentrum av den offentlige samtalen.

Hun er kjent for å stille spørsmålene mange vil slippe, og for å insistere på at uenighet ikke nødvendigvis er noe som skal ryddes bort. Tvert imot kan den være utgangspunktet for en bedre samtale. Det nordiske perspektivet har også vært en rød tråd i arbeidet hennes – fra Broen.xyz til den populære skandinaviske radiopodkasten, der hun hver uke diskuterer samfunn og kultur med svenske Åsa Linderborg og danske Hassan Preisler.

I år er Sandvik folketaler under Bjørnsonfestivalen. Vi har snakket med henne om hva som skjer med den offentlige samtalen når frontene blir hardere, hvorfor uenighet er viktig – og hva hun selv mener det er verdt å kjempe for.

Hvilket tema ser du for deg å trekke frem i talen?

- Da jeg var fire sa jeg, ifølge min mor, at "når jeg blir stor skal jeg enten bli misjonær eller dame som danser med lite klær". Jeg lover å ha klærne på, men har jo en indre misjonær som kommer ut med en folketale hver natt når jeg våkner i firetiden. Jeg har noen tema jeg kretser rundt for tiden. Jeg har ikke helt landet i den rette kombinasjonen av etos, patos og logos enda - som enhver folketale selvfølgelig må ha. Men jeg kan antyde at jeg på en eller annen måte tar oppgjør med tanken om at vi lever midt i en sivilisasjonskollaps her nord.

Er det noe du selv har endret mening om de siste årene – et standpunkt du tidligere var sikker på, men som du i dag ser annerledes på? Hva skal til for at man skal kunne endre mening?

- Jeg forbeholder meg retten til å skifte mening om alt. Det er noe av det aller vakreste med offentlig samtale at vi kan skifte mening om vi møter et bedre argument og mer kunnskap enn det man besitter selv. For min egen del skjer det hele tiden. Ikke at jeg svinger 180 grader for et godt ord, men jeg prøver å lytte og justere egne mer bastante synspunkter. Jeg reagerer alltid når journalister prøver å arrestere en politiker som sa x i fjor og sier y nå. Er ikke det bare bra?  For min del er det én ting som står fast: Jeg mener vi skal kunne snakke ærlig og åpent om alle betente problemstillinger i offentligheten. Jeg holder ytringsfriheten svært høyt. Mye skal tåles, og Norge har i utgangspunktet siviliserte debatter. Men det er også den grensen jeg hele tiden diskuterer med meg selv. Trusler og hat som vi har sett i sommer, særlig knyttet til Ap, utfordrer også meg.

Internett og digitalisering ser ut til ikke bare å ha demokratisert debatt- og meningsarenaen, men kanskje også å ha forenklet måten det argumenteres på. Ser du noen utfordringer i forhold til hvordan nye generasjoner får utviklet oppfatningene sine?

- Ja! Men jeg vil si det ser ut som den eldre generasjonen har minst like store problemer. Da Svenska Dagbladet gikk gjennom netthets i sine kommentarfelt for noen år siden, var eldre kvinner godt representert. Men ja: Jeg frykter for også yngre generasjoner som får presentert innhold hvert minutt gjennom en dag som ikke er skapt i vår virkelighet, men som til og med gjerne er skapt for å så splid og splittelse hos oss. Vi lever ikke lenger i dyp fred i vår del av verden, men i en hybridkrigssituasjon vi ikke er trent for. Der informasjon og innhold lett kan bli våpen. Mitt håp er at det gjør oss mer bevisste og at vi trener motstandskraften. Intellektuell motstandskraft er like viktig som antiluftskyts.

Kan du si noe om ditt forhold til Bjørnstjerne Bjørnson – det være seg som folketaler eller forfatter?

-Jeg er blitt opptatt av brevskriveren Bjørnson. De kunne skrive brev i gamle dager på en måte vi ikke gjør nå. Jeg har oppdaget den store nordiske offentligheten som Bjørnson, Amalie Skram, Henrik Ibsen, Georg Brandes, Selma Lagerlöf og flere andre store forfattere deltok i. De beredte grunnen for det moderne gjennombrudd. Som nordist er det en stor fryd og glede å lese brevene og se hvordan de politiske og private livene flettes inn og ut av hverandre med lidenskap, glød, direktehet og visjoner. Jeg er medgrunder i en forening som har fått navnet Nord 55 sammen med dansker, men med mediepartnere fra hele Norden. Målet vårt er å berede grunnen for et nytt moderne gjennombrudd med Norden som utgangspunkt https://nord55.org/da/ Også her er Bjørnson en inspirasjonskilde, avslutter hun.

Hilde Sandvik blir å høre som folketaler fredag 4.september klokken 15:00.