Repetitive bass- og gitar-riff, akkompagnert av stødige rytmer og elektronika i Storyville torsdag kveld. Foto: Knut Sørbø.
Torsdag var første dag i årets Molde Mundo-festival, og i samarbeid med Storyville Jazz Club hadde festivalen booket bandet Imarhan fra Tamanrasset sør i Algerie. Bandet har eksistert i 20 år, men ga først ut sitt debutalbum etter ti år som band.
For et utsolgt Storyvillelokale var det et uvanlig show som utspilte seg, hvor repetitive bass- og gitar-riff ble akkompagnert av stødige rytmer og elektronika. Vokalist, leadgitarist og frontfigur Iyad Moussa Ben Abderahmane ledet an og holdt godt i gruppa, sammen med sine to svært entusiastiske perkusjonister, som vekslet mellom gitar, calabash-tromme, trommesett, djembe og var backing-vokal. Og når det gjelder rytmeseksjonen – jeg håper de som var til stede på konserten la merke til at trommesettet var uten stortromme!
Hele bass-funksjonen ble holdt sammen av calabash-trommen. Et instrument som kanskje er spesielt interessant i disse halloweentider, da det er laget av et gresskar, delt i to, skjært ut og tørket til å bli et utmerket rytmeinstrument. Dette instrumentet holdt altså i hele bassfunksjonen til rytmeseksjonen, noe jeg ikke bare var fascinert av, men også imponert over; teknikk, presisjon og variasjon på et så «enkelt» instrument. Snart nærmer disse anmeldelsene mine seg å bli en ny «instrument of the week»-spalte. Vi får se.
Imarhan i Storyville torsdag kveld. Foto: Knut Sørbø.
Ørkenblues, hva kan det kategoriseres som? I Imarhans tilfelle er det en perfekt blanding av rock, blues, danserytmer, enkle riff, og elektronika, akkompagnert av disco-lys og tradisjonelle Tuareg-antrekk, som alt til sammen skaper en festlig og energisk stemning. Bandets enkle måte å inkludere publikum på, ved å enten få oss med på å klappe, knipse eller synge, gjorde i hvert fall min kveld enda bedre. Selv om mange av sangene var lange og repetitive, var det aldri kjedelig på konsert. Det var alltid noe nytt å følge med på, alltid et nytt element som dukket opp og fanget ens oppmerksomhet. Og ved konsertens slutt fikk bandet trampeklapp og spilte noen runder til.
Dette likte Molde Mundo-publikummet, og heldigvis er det fortsatt mer å glede seg til i de kommende festivaldagene.
