Internasjonalt kjærlighetsbrev til Molde og Moldejazz

Daniel Mège fra All About Jazz likte både omgivelsene og musikken underårets Moldejazz. Her esperanza spalding på Hjertøya. Foto: Astrid Storjord Vestad.

Molde omtales som en av de vakreste festivalbyene man kan tenke seg. Den milde duften av roser, de lyse nettene og det spektakulære landskapet skaper en helt spesiell ramme.

Annonse:

Årets Moldejazz hadde besøk av ikke mindre enn tre internasjonale magasiner for å dekke årets festival. Down Beat, Jazzwise og All About Jazz var alle på plass noen hektiske julidager. Nå er sistnevntes reportasje fra festivalen klar. Det amerikanske nettidskriftet synes å ha trivdes i Molde.

Tidsskriftets utsendte, Daniel Mège, beskriver Molde som en av de vakreste festivalbyene man kan tenke seg. Byen, som han forteller ligger mellom fjord og fjell på 62 grader nord, omtales som et perfekt sted for en jazzfestival midt på sommeren. Den milde duften av roser, de lyse nettene og det spektakulære landskapet skaper en helt spesiell ramme rundt festivalen. Mège beskriver hvordan en jamsession kan vare helt fra solnedgang til soloppgang, før byen igjen fylles av musikk med Jazzlogens parade neste formiddag. I Molde blir søvn nærmest valgfritt under festivalen, skriver han videre – musikken og stemningen tar aldri slutt.

Ikke lett å gå og legge seg når musikken varer til klokka 03 på jammen, mener Daniel Mège i All About Jazz. Foto: MoldePuls.

Han trekker også frem turene på fjellryggene over Romsdalsfjorden, med myk lyng, mose og de karakteristiske gneisfjellene, som beskrives som en opplevelse i seg selv. Han mener også å observere alle hus i Molde synes å vende mot fjorden, slik at innbyggerne året rundt har utsikt til et stadig skiftende skuespill av sol, skyer, stjerner og – når man er heldig – nordlys. Det som imponerer ham mest, er at moldenserne fortsatt lar seg fascinere av dette landskapet, selv om de opplever det hver eneste dag.

Like sterkt som naturen fremhever anmelderen menneskene og byens særegne festivalånd. Under Moldejazz stenges sentrum for biltrafikk, og hundrevis av smilende frivillige sørger for at festivalen fungerer sømløst. Han beskriver hvordan jazzen er vevd inn i byens identitet gjennom generasjoner – fra barn som spiller i Jazzlogen til voksne som senere vender tilbake som frivillige. Historien om Storyville Jazz Club og Moldejazz viser, mener han, at jazz ikke bare er et årlig arrangement i Molde, men en levende del av byens kultur og fellesskap året rundt.

Festivalhistorien blir også trukket frem: Siden starten i 1961 har Moldejazz vært en av Europas viktigste jazzfestivaler og en møteplass for verdens største jazznavn. Samtidig mener Mège at festivalens største styrke i dag er evnen til å utvikle morgendagens musikere.

Det som særlig imponerer All About Jazz’ utsendte er den sterke satsingen på barn og unge. Molde beskriver han som en av Norges viktigste scener for jazzutvikling, med et unikt samspill mellom kulturskolen, landslinja for jazz, NTNU Jazzlinja, Storyville og selve festivalen.

I artikkelen blir dette omtalt som «Molde-modellen» – et utdanningssystem hvor unge musikere får utvikle seg gjennom samarbeid, gehørtrening, improvisasjon og tett kontakt med profesjonelle utøvere.

Han peker videre på at en by med bare rundt 23.000 innbyggere (og understreker at kommunen har opp mot 35 000 totalt – bare så det er sagt) har fostret en bemerkelsesverdig rekke profilerte jazzmusikere. Blant andre trekker han frem Daniel Herskedal, Ola Kvernberg (skjønt i e frening – red anm), Tuva Halse, Isak Hungnes og Rino Sivathas.

Tuva Halse er en av flere lokale musikere som trekkes frem i All About Jazz’ reportasje fra Moldejazz. Foto: Jan Granlie.

Særlig jamsessionene på Kroa trekkes frem som festivalens bankende hjerte. Her møtes etablerte artister, studenter og tenåringer i et miljø preget av åpenhet, nysgjerrighet og musikalsk fellesskap.

Han lar seg videre imponere av hvor naturlig unge norske musikere blir inkludert av etablerte navn som esperanza spalding og andre internasjonale gjester.

Landslinja for jazz i Molde får også positiv omtale. Konserten med elevene beskrives som fullsatt, og nivået omtales som imponerende høyt.

Pedagogen Jenny Frøysa løftes frem for sitt arbeid med å utvikle unge musikere gjennom gehør, samspill og spilleglede.

Jazzintro-finalen beskriver han som et tydelig bevis på hvor sterk den unge norske jazzscenen er. Flere av bandene omtales som svært lovende, og nivået beskrives som usedvanlig høyt.

Daniel Mège fremhever også at mange av de unge musikerne viser en modenhet, kreativitet og musikalsk identitet som lover svært godt for fremtiden og mener Norge har utviklet en jazzutdanning som kombinerer høy kvalitet med frihet, samarbeid og personlig utvikling fremfor konkurranse. Dette ser han som en viktig forklaring på hvorfor Norge produserer så mange spennende jazzmusikere.

Flere store ensembler som Trondheim Jazz Orchestra, OJKOS og Cosmic Swing Orchestra trekkes frem som eksempler på den kreative bredden i norsk jazz.

Men noe malurt er det også i begeret til Mège.

Han trekker blant annet frem at en del festivalgjengere som har levd en stund, uttrykker en viss bekymring over at festivalen de siste årene har satset mer på kommersielle headlinere utenfor jazzen enn tidligere.

Han savner også den store jazzcampen som tidligere samlet unge musikere fra hele landet. Han mener en gjenåpning av denne vil styrke festivalens identitet og gjøre Molde til et enda viktigere internasjonalt møtested for unge jazzmusikere. Og her har han kanskje et poeng festivalen bør lytte til?

Likevel, det er et positivt helhetsinntrykk for festivalen han etterlater seg, sett under ett.

Konklusjonen hans er at Moldejazz fortsatt er en av Europas mest unike jazzfestivaler, ikke bare på grunn av historien og de store internasjonale artistene, men fordi festivalen har klart å bygge en kultur der barn, ungdom, studenter og verdensstjerner møtes på like fot.

For All About Jazz sin utsendte er nettopp dette festivalens største styrke: kombinasjonen av internasjonal kvalitet, lokal forankring og en enestående evne til å utvikle neste generasjon musikere.

Daniel Mège avslutter sin reportasje med å uttrykke stor optimisme både for Moldejazz og for norsk jazz generelt, og ser frem til hvordan festivalens nye ledelse vil videreutvikle denne sterke tradisjonen i årene som kommer.

Du kan lese hele artikkelen på åpen flate her.

Annonse: