Jazzmagasinet salt peanuts* ønsker omorganisere

Jan Granlie er redaktør i salt peanuts*. Foto: Privat.

Siden oppstarten av MoldePuls sommeren 2024 har vi under jazzfestivalen i Molde hvert år hatt et nært samarbeid med nettmagasinet salt peanuts* på den måten at Jan Granlie har skrevet artikler og anmeldelser til bruk både for salt peanuts* og MoldePuls.

Annonse:

‍Nå ønsker Granlie å utvikle magasinet ytterligere og inviterer også det lesende publikum inn som økonomiske bidragsytere. Vi har snakket litt med ham om bakgrunnen for den nye satsingen til nettmagasinet, som nærmere 50 000 lesere er innom i løpet av ett år.

Etter tolv år med en midlertidig løsning som del av et enkeltpersonsforetak velger dere nå å organisere salt peanuts* som en ideell medlemsforening. Hvorfor er dette det riktige tidspunktet for denne omleggingen, og hva håper du den vil bety for tidsskriftets framtid?

- Vi hadde gått lei av å skrive søknader og andre inntektssøkende aktiviteter, og styre og utvikle den administrative og tekniske plattformen, uten særlige resultater. Den som i alle år har drevet dette har gjort det på grunnlag av idealisme og entusiasme. Vedkommende har slitt seg ut på dette arbeidet, og i tillegg fått andre helseutfordringer, som gjorde det umulig å fortsette. Da hadde vi to muligheter: Enten å la salt peanuts* gå den stille død i møte, eller å «ta grep» og omorganisere driften. I tillegg ville vi med noen grep, søke å gjøre tidsskriftet mer levedyktig over tid.

Du skriver at målet er å sikre et langsiktig fundament for uavhengig musikkjournalistikk. Hva er de største utfordringene for et nisjetidsskrift som dekker jazz og improvisert musikk i dag?

- Utfordringene er, uten tvil, å nå fram til de bevilgende myndigheter med viktigheten av et slikt tidsskrift. Som et av de få uavhengige tidsskrift for «nyskapende» musikk, er det ikke oss myndighetene kommer løpende til med økonomiske ressurser. Men vi vet at vi har mange lesere og følgere der ute, som er inne og sjekker hva vi skriver jevnlig, om ikke hver dag, og flere ganger for dagen. Ikke bare i Norge og i Skandinavia, men i «hele» verden. Vi vet, utfra tilbakemeldinger, at vi har lesere fra Japan til USA og Canada. Fra Norge til Sør-Afrika, men, selvsagt mest fra de skandinaviske landene. Og selv om vi i dag publiserer det meste på norsk eller dansk, og halvparten av plateanmeldelsene på engelsk, så når vi ut til et stort publikum som interesserer seg for den «nyskapende» musikken, enten det er jazz eller folkemusikk i alle former.

Sommeren 2026 dekket Jan Granlie blant annet åpningskonserten med esperana spalding for både MoldePuls og salt peanuts*. Foto: Jan Granlie.

Granlie forteller at salt peanuts* er en av de få uavhengige tidsskiftene innen sin sjanger.

- I mange land er tidsskriftene for jazz og folkemusikk gjerne finansiert via nasjonale musikkorganisasjoner, som for eksempel norske Jazznytt. Det gir oss større spillerom, vi kan skrive om akkurat den musikken vi vil, men den nordiske og europeiske improviserte kunstmusikken står i førersetet. Ta for eksempel vår anmelder Eyal Hareuveni. Han sitter i Jerusalem og anmelder, i stor grad, skandinavisk musikk. Det å ha en stemme «utenfra» føler vi er viktig for uavhengigheten.

Foreningen inviterer leserne til å bli medlemmer og støttespillere, ikke for økonomisk gevinst, men for å sikre en uavhengig stemme. Hvor viktig er det å bygge et fellesskap rundt salt peanuts*, og hvilken rolle ser du for medlemmene i den videre utviklingen?

- De internasjonale miljøet for den «nyskapende» musikken, det vil si den musikken som ikke er kommersiell, er voksende, ikke bare i Skandinavia, men i store deler av verden. Det aktive miljøet er nesten som en storfamilie. Journalister som bruker tid og energi på å skrive om denne musikken treffes på festivaler og konserter, og vi har god kontakt via Europe Jazz Media, som hver måned produserer en chart med tips om hva man bør lytte til av nye plateutgivelser.

Et av målene med satsingen er å få inn flere musikkyndige enn de to som i all hovedsak har skrevet for magasinet så langt, til å bidra. På denne måten skal de også nå nye lesergrupper.

- I tillegg vil vi, om vi får gjennom de ideene vi har, betale skribenter for å reise på festivaler og konserter, og også bidra til den kulturpolitiske debatten med artikler og innspill. Så her skal ingen i musikkbyråkratiet føle seg trygge, forteller Granlie med et smil.

Blant planene er en ny digital plattform og oversettelse av alle artikler til engelsk. Er ambisjonen først og fremst å styrke den nordiske jazzscenen internasjonalt, eller å gjøre salt peanuts* til en global publikasjon.

- Den digitale plattformen vil gjøre at vi får bedre og enklere tilgang til statistikker, pluss at tidsskriftet skal bli like tilgjengelig og «enkelt» å manøvrere seg i på pc/mac som mobil. De designmessige endringene vil ikke bli så altfor store, du skal kjenne igjen tidsskriftet når du går inn på salt-peanuts.eu, og å finne en løsning for å få alt oversatt til engelsk, vil åpne opp for enda mer oppmerksomhet fra utlandet. Dette vil, ikke minst, være positivt for norske og skandinaviske musikere, klubber og festivaler.

Dere ønsker altså å utvide nettverket av skribenter, både i norske jazzbyer og i europeiske jazzmetropoler. Hvilke miljøer mener du er underdekket i dag, og hva slags journalistikk ønsker du at denne satsingen skal gi rom for?

- Vi er underdekt i de fleste større byene. Vi ønsker flere skribenter i for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø, Stockholm, København, og gjerne også i europeiske, spennende byer som Berlin, Amsterdam, London etc. Til nå har noen av medarbeiderne reist, for egne midler, til festivaler i hele Europa, men om vi får flere medarbeidere i «nærheten» blir dette forhåpentligvis enklere. Nå er det flere festivaler som inviterer oss «hjem», som Umeå Jazz Festival i Sverige, Tampere Jazz Happening i Finland, Maijazz i Stavanger, Moldepuls i Molde (som har gjort oss i stand til å dekke Moldejazz), og noen flere både her hjemme og i utlandet, men ved å ha «representanter» i flere land og områder, kan festivalene dekkes på en enklere og mer effektiv måte.

Du har i mange år vært en markant og uavhengig stemme i jazzjournalistikken. Når du nå legger grunnlaget for en ideell forening, hvordan håper du at salt peanuts* ser ut om fem–ti år,  hva vil være det tydeligste tegnet på at denne omleggingen har lykkes?

- Slik vi har holdt det gående i disse tolv årene, har vi måtte leve fra «hånd til munn». Vi har aldri visst hva vi selv har hatt muligheter til å dekke fra «egen lomme», men på grunn av velvillige sjeler har vi fått muligheten til å skrive dagsrapporter fra flere av festivalene. Om fem-ti år, håper jeg at salt peanuts* vil være et bærekraftig tidsskrift for jazz og annen «sterk musikk» over store deler av Europa. Vi vil ha et nettverk av kontakter rundt om i Europa (og kanskje USA), som leverer stoff til oss jevnlig, uten at den enkelte medarbeider må tømme lommeboka hver gang han eller hun skal gjøre en jobb for tidsskriftet.

Konserten med Tuva Halse og Arne Torvik var også av de som ble anmeldt av Jan Granlie under årets festival. Foto: Jan Granlie.

Og da holder det ikke bare med idealisme, mener Granlie, skjønt det er også viktig.

- Det krever også en organisasjon med idealister, som jobber aktivt for å fremme den musikken vi er opptatt av. Men for å få til det, må vi ha et nettverk av medlemmer som støtter oss økonomisk for at de skal få interessant lesestoff på salt peanuts*. HhhHver dag. Husk at vi nå produserer minst to plateanmeldelser per dag. Vi lager dagsrapporter fra de festivalene vi besøker, vi bringer nyheter fra den ikke-kommersielle delen av musikklivet, og hvis vi får det som vi ønsker, vil vi også produsere månedlige nyhetsbrev (noe som har ligget nede et par år) og podcaster om jazzens ve og vel.

Den historiske delen av jazzen vil også bli tilgodesett med mer omfattende journalistikk om man lykkes med satsingen, skal vi tro Granlie.

- Til nå har vi publisert flere av de foredragene vår medarbeider Johan Hauknes har gjort, både for Oslo Jazz Circle og Kongsberg Jazzfestival. Dette er et område vi vil bli bedre på. Om fem til ti år vil være starten på for eksempel en del av Moldejazz’  historie som altfor fort kan gå i glemmeboka. Det er, tross alt, begrenset hvor mange år Terje Mosnes kan skrive historiebøker om Moldejazz. Jeg husker for noen år siden, kom en ung, norsk jazzmusiker til meg og kunne i gleden fortelle om et norsk band musikeren hadde hørt for første gang. Hun hadde hørt et par plater med et band som kalte seg Masqualero! Så du trenger ikke gå veldig langt tilbake i historien, før behovet for historieoppdatering dukker opp.

Avslutningsvis legger Jan Granlie til at han håper magasinet også kan bidra til en bredere debatt innen kulturfeltet.

- Vi håper at vi kan bringe mer kulturpolitikk inn i spaltene, i form av flere debatter og innspill når det gjelder hvordan den musikken vi brenner for blir behandlet av myndighetene, samt store medier og andre aktører i bransjen. Og selvsagt er delen med intervjuer noe som bør prioriteres framover, særlig hvis vi får i gang en podcastserie.

Nå håper Granlie at folk går inn på https://salt-peanuts.eu/36636-2/, og finner ut hva man skal gjøre for å bli medlem, og en av støttespillerne til magasinet.

Annonse:

‍ ‍