Embla Karidotter: Gleder oss vilt til å spille i Molde i kveld!

- Kanskje folk har hatet countrysjangeren så mye fordi den representerer mer bygden enn byen, undrer Embla Karidotter før kveldens konsert. Pressefoto fra bandet.

I kveld er det klart for det fargerike bandet Embla and the Karidotters på Die Tankstelle. MoldePuls har tatt en prat med Embla herself foran konserten.

Annonse:

Bandet blander tradisjonell country, honky-tonk og rockabilly med humor, attitude og en god dose sceneshow. Frontpersonen Embla Embla Karidotter (1991) er tidligere trommis i bergensbandet Razika, som mange også vil kjenne til. I bandet har hun fått med seg folk fra nettopp Razika samt band som Slomosa, Honningbarna og Aiming for Enrike. Debutplata «Hello I’m Embla, som kom i 2022 vant spellemannsprisen i countrykategorien.

Da jeg var ung ble jeg lært opp til å hate country, mer eller mindre. Vi var unge, lekte rabulistiske og skulle distansere oss fra folk vi mente hadde dårlig musikksmak. Men det ser ut til å ha forandret seg de siste årene - country og det beslektede americana, som dere vel delvis på sier å sogne til, har på mange måter blitt den nye vinen. Hva har skjedd?

Da jeg var ung var det helt likt. Sjangeren var sett ned på og ikke noe kul å like. Det har skjedd mye siden det, men det er ikke bare ett enkelt svar som at Beyonce og Post Malone har gitt ut country-album, selv om det hjalp veldig på og jeg ser så mye verdi i de begge. For min del hørte jeg på Dolly Parton, Johnny Cash og The Band fra jeg var rundt tolv år, men jeg turte ikke å innrømme at jeg likte country før jeg ble kanskje 20. Det er trist, men bedre sent enn aldri! Razika spilte på en festival i Drammen i 2013 hvor Lucky Lips også spilte og jeg ble helt bergtatt av Malin Pettersen og det åpnet noe for meg; at countryband også kunne spille på festivaler som ikke var tilegnet kun den sjangeren.

Nesten hver eneste konsert vi spiller, så kommer det folk opp til meg og sier at de ikke likte country før, men nå gjør de det etter å ha hørt oss. Det er så godt å kunne være det bandet for så mange. Og jeg prøver å si til folk at country er ikke noe annerledes enn alle andre sjangre hvor du har gode og dårlige artister eller låter. Det jeg synes er merkelig er at ryktet til country er at det er dårlige tekster, men der tar folk faktisk bare feil, for det er der de beste historiefortellerne er.

Kanskje folk har hatet sjangeren så mye fordi den representerer mer bygden enn byen? Og folk fra byen liker å gjøre narr av alt som er stril. Folk sier de ikke liker country, men så kan de teksten til både Take Me Home Country Roads, Jolene og Man, I Feel Like a Woman!

Det er også flere både skeive og svarte artister som har tatt tilbake country, og viser at sjangeren har røtter til noe helt annet enn det folk forbinder med hvite, kristne, konservative menn med nasale stemmer i dag. Jeg er veldig interessert i å tøye grensene til country, både ved å leke med klisjeer på en skeiv måte, men også ved å strekke grensene for hva man kan gjøre musikalsk sett.

Dere er i vår region også i forbindelse med at dere gjør skolekonserter rundt Den kulturelle skolesekken. Kan du si litt om hva du synes om å møte morgendagens publikum på denne måten? Hvordan blir dere tatt imot av de yngre?

Den kulturelle skolesekken er et helt fantastisk tilbud, både for elevene og for oss musikere. Vi får spille vår egen musikk, som svært få har hørt om, vi får folk til å like country, og vi blir kjent med elevene samtidig som de blir mer kjent med seg selv. Jeg har hatt flere elever som har kommet ut «av skapet» til meg, og det er virkelig et høydepunkt i min musikalske karriere. Konsertene vi spilte i Molde i dag (torsdag) var utrolig kjekke! Vi fikk elever til å komme og synge med oss, vi lærte de Line Dance og vi snakket om hvordan det er å spille musikk og starte band, hva man skriver låter om og hvorfor vi har Palestina-flagg og Pride-flagg på scenen. Det er også alltid noen som kommenterer at det var godt å se de flaggene. Det er disse interaksjonene som teller. I dag var det også en jente som prøvde trommer for første gang og hun lyste opp og ble så glad at etter konserten sa hun at livet hennes har tatt en ny vending etter å ha sett oss, hun vil drive med musikk nå! Det er jo akkurat dette DKS handler om. Så hvis ungdommene er så bra her i jazz city, gleder vi oss til å møte foreldrene deres på Die Tankstelle på fredag.

På sin høye hest: Embla Karidotter er klar for å møte Moldepulblikummet i kveld. Pressefoto fra bandet.

Har du gjort konserter i Molde før - hvilke erfaringer eller minner har du i så fall?

Embla and the Karidotters har aldri spilt i Molde før, så vi gleder oss enormt! Å ha en bar i en nedlagt bensinstasjon er veldig Embla. Kona mi kommer også opp fra Osterøy hvor vi bor, for å komme på konserten! Hun er fra USA og har aldri vært i byen før, så det er bare gledens alt sammen.

Kan du trekke frem og si noe om musikere som har inspirert deg på vegen til dit du er i dag?

Dolly Parton har vært den aller viktigste for meg. Jeg oppkalte debutalbumet vårt etter hennes debutalbum, hun lærte meg hvordan man kan ta eierskap over sitt eget narrativ og ha selvironi før noen andre får sjansen til å vitse med deg, og hun var vår beste låtskriver noensinne. I tillegg til å ha en gudesendt vokal, ga hun så mye tilbake av seg selv også. Hun valgte å aldri bli (amerikansk) millionær. Det er noe å se opp til. Så ser hun jo helt fantastisk tacky og nydelig ut og eier det. Jeg elsker absolutt alt ved Dolly. RIP.

Hva er den største utfordringen for norske band som er på veiene i dag?

Den største utfordringen er og har alltid vært at vi ikke får betalt. Vi får ikke betalt for all tiden vi bruker på å lage låter, på å øve de inn, vi får ikke betalt hverken selve reisen eller tiden vi bruker på å reise som i andre jobber, vi får ikke diettpenger, vi får ikke betalt når vi spiller på TV. Det er rett og slett utrolig vanskelig å leve som musiker. For du gir 100% av tid og energi, men må gjøre så mye gratis. Og bankene vil ikke gi deg lån om du ikke kan vise til fast inntekt. Så det er en dominoeffekt. Men ingen ekte musikere driver med dette fordi de vil bli rik. Vi vil bare ha nok til at det kan gå rundt. Som en vanlig jobb i kommunen for eksempel. For musikere er noen av de mest hardtarbeidende folkene jeg kjenner. Vi gjør det for musikk og venner, ikke penger. Men det er vanskelig å lage musikk når du ikke har penger. Da må du plutselig ta på deg andre jobber, sånn som jeg som har jobbet i bokbutikk i 16 år nå ved siden av. En av mange jobber jeg gjør ved siden av for å kunne drive med det jeg elsker: å spille i Embla and the Karidotters.

Konserten med Embla and the Karidotters starter i kveld klokken 21:00 og det er stadig ledige billetter.

Annonse:
Del artikkelen
Facebook X E-post
Neste
Neste

Moldebandet Kakao med ny utgivelse og konsert på Jazzkafe Kurt