Lokale forfattere om Nobelprisen i litteratur
Øystein Hauge, til venstre, og Arne Ruset - her fra et arrangement under Bjørnsonfestivalen tidligere i høst, uttaler seg i dag til MoldePuls om hva de tenker om årets vinner av Nobelprisen i litteratur. Foto: Samuel Pettersson.
Den canadiske poeten, essayisten og oversetteren Anne Carson ble i dag tildelt Nobelprisen i litteratur for 2026. Lokale forfattere forteller oss hva de tenker om prisen.
Det svenske Akademiet trekker frem Carsons modige og oppfinnsomme forfatterskap, hvor hun i lekent samspill med den klassiske tradisjonen skaper nye former for samtidslitteraturen.
Anne Carson, født i Toronto i 1950, er kjent for å utfordre grensene mellom poesi, prosa, oversettelse og essayistikk. Antikkens greske litteratur og mytologi står sentralt i forfatterskapet hennes, der gamle fortellinger får nytt liv gjennom moderne språk og eksperimentelle uttrykk. Blant hennes mest kjente bøker er Autobiography of Red fra 1998, en poetisk nytolkning av myten om Herakles. Carson er den andre canadiske kvinnen som mottar Nobelprisen i litteratur, etter Alice Munro i 2013.
MoldePuls snakker nå med lokale forfattere om hva de tenker rundt prisutdelingen.
Nobelprisen i litteratur for 2026 er tildelt Anna Carson Foto: Jay Dixit - WikiPortraits
Arne Ruset kan berette at for hans del er dette et forfatterskap han vil utforske nærmere.
- Med skam å melde har eg ikkje lese noko av Anne Carson så langt. Men det skal eg no! Og Tone Hødnebø er ein eminent gjendiktar.
Det er hovedsakling Hødnebø som har oversatt Carsons bøker til norsk. Men denne høsten har hun også med seg en lang rekke andre forfattere når Carsons bok Flyte kommer på norsk.
Anne Carsons var ikke Rusets førstevalg i forkant av årets utdeling.
- Eg hadde trudd, og kanskje håpa, at landskvinna Margaret Atwood ville få prisen i år. Ho er framleis imponerande aktiv, men er 85 år, så det hastar om ho skal få prisen. Og eg lever ennå godt på at Jon Fosse fekk prisen. Det var uhorveleg stort for norsk litteratur, avslutter Ruset sin kommentar.
Om sitt forhold til Carson forteller Øystein Hauge at han har det forholdet til Anne Carson at han har lest henne gjennom alle år. Så for han er hun på ingen måte et ubeskrevet blad.
- Jeg har særlig vært interessert i måten hun har vist meg og alle andre, hva et dikt kan være. Eller dikt og dikt. Det er ofte vanskelig å vite hva som er dikt og hva som er notat, kortprosa, dagboksnotat eller post-IT lapper når det kommer til Anne Carson.
Hauge forteller at han også har et forhold til den norske gjendikteren hennes.
- En gang tok jeg med henne og Levi Henriksen på en sightseeing rundt i Hustadvika. Jeg husker ikke om det var festival- eller akademitid i Molde. Men noe bjørnsonsk var det. Og jeg husker vi snakka mer om litteratur enn om Jendemsfjellet og Langvatnet, for å si det sånn. Og Anne Carson var helt sikkert også tema. Tone Hødnebø. En strålende poet selv.
Hauge bemerker spøkefullt at han også har en fortid som Romsdals Budstikkes ubestridte litteraturekspert i alt som har med Nobels litteraturpris å gjøre.
- Gjennom flere år var jeg faktisk ganske god på å spotte framtidige vinnere. Det er bare å ta en telefon til Vera Henriksen eller Marit Heiene det. Men jeg er litt rusten på de greiene der nå. Spør du meg derimot om hvem jeg kunne tenkt meg fikk prisen - og ikke hvem jeg tror får den - ville jeg sagt den finske poeten Eeva Kilpi. Hun vil forresten aldri få den. Hun døde i sommer - 98 år gammel. Hun var kanskje for sentimental og «enkel» for Svenska Akademien, men henne liker jeg liker godt. Så jeg legger like greit til et dikt fra henne:
Säg till om jag stör
Säg till om jag stör
sa han när han steg in,
så går jag med detsamma
Du inte bara stör,
svarade jag,
du rubbar hela min existens.
Välkommen.
Endre Ruset: Litteraturens David Bowie!
Endre Ruset forteller også at han har lest Anne Carson.
- Jeg har til og med parafrasert et av Carsons diktfraser i hennes norske gjendikters oversettelse, Tone Hødnebø, i hele to av mine egne diktsamlinger; i "Noriaki" og i "Stjålet venn". Carson er på mange måter samtidspoesien svar på det som i musikken er en "Dj" aka "Disc jockey"! Hun "sampler" (eller "parafraserer" som det heter i litteraturterminologien) inn gresk mytologi fra den klassiske litteraturen i sitt egen poetiske språk og fortelling. Slik sett står hun i forlengelsen av Ezra Pound, som inkorporerte østens urgamle klassiske poesi i sin egen.
Endre Ruset mener man kan si at Carson poesi er mashet sammen av 50℅ litterær kanon og 50℅ eget samtidig biografisk materiale, og trekker også frem et aldri så lite eierskap til en av hennes norske gjendiktninger.
- Jeg har selv hjulpet ut Carsons gjendikter med en bitteliten språkdetalj i den norske utgaven av Carsons "Rød Selvbiografi. " Carsons norske forlag er Kolon, som jeg også utgir bøker på, og jeg kan dermed skryte på meg å være forlagskollega med årets Nobelprissvinner i litteratur, forteller han med et smil om munnen.
Endre Ruset, her fra lansering av egen bok for en tid tilbake, trekker paralleller mellom nobelprisvinner Anna Carson og David Bowie. Foto: Petter Haakon Pettersson.
Når det kommer til fremtidige kandidater har han én favoritt.
- Sharon Olds bør få prisen. Men: hun er svært gammel. Og siden Carson er kanadisk og fordi prisen gjerne fordeles mellom sjangrer, og over verdensdelene og kontinentene, vil det mest sannsynlig gå ti, femten år før en poet fra Nord-Amerika får prisen igjen. Da må Olds bli 115 år gammel. Om Knut Ødegård er ved god helse og bikker hundre, kan det jo hende prisen havner på Holmarka og Molde by, kanskje rundt år 2040.
Avslutningsvis trekker Endre Ruset frem noen spenstige paralleller.
- Så kan det jo legges til at Carson nok er den cooleste og mest Cutting Edge-forfatteren prisen kunne gått til. En kritikerfavoritt. Hvis Haruki Murakami er ekvivalenten til Phil Collins i litterær forstand, er Anne Carson litteraturens svar på David Bowie. Det skåles nok i både slovensk naturvin og feires med festkanapeer av iberisk lardoskinke, blant Blinderns mest kompromissløse litterater i kveld!