Mathilde Øverland fra Molde debuterer som forfatter
Mathilde Øverland
Foto: Anna-Julia Granberg
«Å beskrive fra kroppen er bokas kjerne. Jeg var tilfeldigvis der – og det var tilfeldigvis dette.»
Fra gymsalen på Langmyra til en debut forankret i kropp, traume og språk: Hodegjerde er en diktsamling som nærmer seg det ubegripelige gjennom det mest konkrete vi har – kroppen.
Kan du fortelle om veien fra forfatterdrøm og frem til første ferdige utgivelse?
Det blir en lang ballade med mange krumspring. Første vers er nok i gymsalen på Langmyra barneskole, da jeg leste opp eget dikt i tiårsalderen. Omkvedet er at skapertrangen trumfer forfatterdrømmen, og om resultatet av en prosess er dans, dikt eller musikk, spiller mindre rolle. Jeg opplever at alt kommer fra samme sted innvendig, med en slags bro ut til verden.
Tittelen på diktsamlingen er Hodegjerde – hvor kommer det fra, og hvilke tema vil du si at diktene tar for seg?
Hodegjerde er et gammelt nordisk ord som betyr «noe å hvile hodet på», og blir også brukt synonymt med sengegavl. Tema er livssorg og tap, sterkt kroppslig forankret, med traumeopplevelser og terror som motiv. Relasjonen mellom språk, kropp, rom og tid er til stede både tematisk og visuelt.
Du gir ut diktsamling i denne omgang, ser du for deg at det kan bli aktuelt med noveller eller roman etter hvert?
En variant av dette spørsmålet fikk jeg av redaktøren min første gang vi møttes på forlaget. I ettertid har jeg spurt ham om de som skriver noveller og romaner får spørsmål om de skriver dikt. Det gjør de ikke! I høst prata jeg med en svenske som oppsummerte det slik: Norge er et romanland.
Jeg liker å muntlig dikte opp romanidéer, som jeg aldri skriver, men som jeg forteller som historier til folk i det øyeblikket jeg får idéene. Noen av tekstene i boka vil jeg si er kortprosa, og springer ut av den type fortellertrang. Når det gjelder fremtiden er jeg åpen og tar ting som det kommer.
Bokomslag for Hodegjerde, som kommer ut på Cappelen Damm
Har arbeidet med diktene påvirket deg personlig underveis, og opplevde du at materialet endret seg mye fra de første utkastene til ferdig bok?
Akkurat dette kunne jeg faktisk skrevet en hel roman om. Lenge hadde jeg en kroppslig sitring, en slags strøm som lå der, som jeg ikke turte å slippe til. Så kom tanken om å prøve å beskrive alt fra kroppen, holde alt relatert til kroppen, ikke hendelsen, altså terroren i Oslo sentrum 22. juli 2011. Da løsna det.
Lenge var planen å holde selve hendelsen utenom prosjektet, men helt i slutten av påbyggingsåret på Skrivekunstakademiet ble det tydelig at også de tekstene måtte være med for å gi resten en ramme. Jeg kviet meg for å dele de tekstene, fordi alle er berørte av hendelsene. Alle er pårørende, i ulik grad.
Å bli personlig klar for å dele et arbeid som berører et stort, felles nasjonaltraume kjennes som en umulighet, og peker på bokas grunnidé: å beskrive fra kroppen. Som dikter og danser forholder jeg meg til hendelsen som en kroppslig erfaring. Jeg var tilfeldigvis der. Det var tilfeldigvis dette. Å romme akkurat det har vært personlig utfordrende, men også utviklende.
Materialet og retningen i prosjektet falt på plass da tanken om den anatomiske strukturen kom. Varmt materiale har godt av kald form. Det oppstår en logikk, hvor hjernedeler, hjernenerver og nervekoblinger mellom ryggraden og ulike funksjoner kommenterer traumehendelsen i seg selv.
Helt enkelt liker jeg å si: kropp er kropp. På denne måten oppstår undring og nysgjerrighet, noe som for meg personlig har vært veldig fruktbart – altså å finne noe å dypdykke i. Det er spennende å følge med på traumefeltet, forskning på hjernen og nevroplastisitet, og hvilken rolle musikk, dans og natur har for kroppens systemer og tilheling.
Når leserne åpner Hodegjerde, hva håper du de sitter igjen med?
Når leserne åpner boka håper jeg de umiddelbart begynner å orientere seg anatomisk. Og at de får en slags koreografisk opplevelse. Som lyriker ønsker jeg at de individuelle lesningene er «som fisken uti sund, som sand på havets bund», for å sitere ei nordmørsk folkevise.
Har du noe annet du vil dele, så er det bare å kjøre på.
Hans Kjorstad på Lillehammer komponerer musikk til diktene, og jeg gleder meg til framføring på trippel bergensk poesidebutlanseringsfest i Oslo i mai. Dessuten anbefaler jeg den nye soloplata hans, Inn. Vi er også begge med på ei plate som heter Six Moving Guitars.
Hodegjerde kommer ut på Cappelen Damm, forventet hylledato for boka er 27.april.
