Nestleder Hilde Stenmark Kvennes til venstre og styreleder Berit Kvalsvik Teige i Molde kunstforening. Foto: Privat
Molde kunstforening fyller 80 år i år. Jubileet kommer i en tid der frivilligheten, kunstsalget og medlemstallet er under press. Nå inviterer foreningen til kunstprat om kunstig intelligens, kunstens framtid og hvordan regionens kunstmiljø kan finne nye veier sammen.
Hva skjer med kunsten når stadig mer kan skapes ved hjelp av kunstig intelligens? Hvilke utfordringer møter kunstnerne, og hvordan skal kunstmiljøet i regionen forholde seg til en teknologi som utvikler seg i rekordfart?
Dette er spørsmål Molde kunstforening ønsker å løfte fram når kunstinteresserte, kunstnere, kulturaktører og politikere inviteres til en åpen kunstprat på Die Tankstelle.
Åtte tiår med kunst – og nye utfordringer
Molde kunstforening er tuftet på frivillighet og et ønske om å gjøre kunsten tilgjengelig for flere. De siste tiårene har hverdagen imidlertid blitt stadig mer krevende.
Mangelen på egnede lokaler, synkende medlemstall, dalende kunstsalg og utfordringer med å rekruttere frivillige til styreverv setter i disse dager foreningen under press. Slike utfordringer preger også andre kunstforeninger rundt om i landet.
Årsakene synes sammensatte. Men også kunstfeltet står midt i en teknologisk utvikling som kan endre både hvordan kunst skapes, hvordan den oppleves, og hvordan den vurderes.
Kunstig intelligens er i dag en stadig mer synlig del av denne utviklingen. Ifølge Kulturdirektoratet (2025) har både den kunstneriske bruken av KI og oppmerksomheten rundt kunst og KI økt betydelig.
For Molde kunstforening vil det kommende arrangementet være en anledning til å reise spørsmål som mange i kunstmiljøet i dag er opptatt av: Hva betyr utviklingen for kunstnerne, for publikum og for de lokale institusjonene som arbeider for å holde kunsten levende?
Når maskinen blir medskaper
KI-verktøyene er kommet for å bli. De utvikles raskt, og stadig flere utforsker mulighetene de gir innen kunstnerisk arbeid.
Spørsmålene som reises i kjølvannet av dette handler også om etikk, moral, estetikk og hva vi legger i selve begrepet kunst.
Molde kunstforening ønsker ikke nødvendigvis å finne alle svarene på én kveld. Målet er å skape en lokal debatt og samle aktører som på ulike måter kan bidra til å forstå utviklingen – og finne ut om det er mulig å møte utfordringene i fellesskap.
Kvelden innledes av Molde kunstforenings leder, Berit K. Teige, sammen med Hanne Ulla fra Møre og Romsdal kunstsenter og kulturpersonen Samuel Pettersson fra Molde.
Deretter overtar Vera Henriksen, kulturleder i Romsdals Budstikke, som skal lede kveldens kunstsamtale.
Flere sentrale aktører fra regionen er invitert til å delta, blant dem representanter fra Molde kommune, politiske partier, Aukra kunstlag, Maleklubben Molde, Kristiansund kunstforening, Romsdalsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune.
Samtalen deles inn i tre bolker: Først en beskrivelse av situasjonen for kunstlivet i dag, deretter utfordringene knyttet til kunstig intelligens, før deltakerne retter blikket framover mot muligheter og løsninger.
Kvelden byr også på musikk fra jazzmusikerne Åsmund og Mathias, anledning til mingling og utlodning av et kunstverk laget av en lokal kunstner.
Avslutningsvis skal Bitten Linge holde en appell og oppsummering av kunstpraten.
Dørene til Die Tankstelle åpner klokken 18.00.
Marianne Stokkereit Aasen
Foto: Molde kommune, MDK-01466
Vil holde seg til lovkravet
Kommunestyret har tidligere vedtatt en ambisjon om full reell barnehagedekning. Det innebærer et mål om å kunne tilby barnehageplass fortløpende gjennom hele året.
I den nye strategien anbefaler kommunedirektøren i stedet et såkalt grunnivå.
Det betyr at kommunen skal oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass, mens barn uten slik rett kan få tilbud dersom det finnes ledig kapasitet innenfor den finansierte driften.
Kommunedirektøren viser til kommunens økonomiske situasjon og anbefaler ikke å finansiere ekstra kapasitet for å utvide tilbudet nå.
Ledige lokaler, men ikke finansiert drift
Samtidig viser saksdokumentene at kommunen har identifisert ledige barnehagearealer tilsvarende rundt 92 plasser.
Disse plassene er imidlertid ikke nødvendigvis bemannet eller finansiert. Kommunen anslår at det vil koste omtrent 14,2 millioner kroner årlig å ta hele kapasiteten i bruk.
Blant lokalene som kan tas i bruk, er Bjørsito ved Lillekollen og Vigvollvegen.
Kommunen peker også på at etterspørselen varierer mellom ulike deler av Molde. Ledig kapasitet ett sted betyr derfor ikke nødvendigvis at det finnes tilgjengelige plasser der behovet er størst.
Full dekning kan koste 26,6 millioner
I strategien har kommunen beregnet kostnadene ved flere alternativer for å utvide barnehagetilbudet.
Å tilby plass i hovedopptaket også til barn født i desember og januar er anslått å koste 10,8 millioner kroner ekstra i året.
Et utvidet tilbud som også omfatter barn som søker etter opptaksfristen, er beregnet til 17 millioner kroner.
Det mest omfattende alternativet, full reell barnehagedekning med mål om å tilby plass fortløpende gjennom hele året, er anslått å koste 26,6 millioner kroner ekstra årlig.
Kommunen understreker at tallene er foreløpige beregninger, og ikke endelige budsjettkostnader.
Den reviderte barnehagestrategien skal etter planen behandles i formannskapet 20. oktober og kommunestyret 29. oktober.
