Orientalsk fokus i Fuzzykjelleren
Nølende danseføtter hos moldenserne, men etter hvert løsnet det litt da Ko Shin Moon besøkte Molde Mundo.
Bandet hadde forrige uke en tre dager lang norgesturné, og siste stopp var Molde Mundo-festivalen og Fuzzy-kjelleren. Duoen fra Frankrike skapte lørdag kveld en god og varm klubb-stemning for Moldepublikummet, som i første omgang var nølende med dansefoten, men etter hvert lot stemningen stige i takt med temperaturen.
Den fransk-tyrkiske duoen består av Axel Moon og Myriam El Moumnisto, som hadde med seg flere synther, laptoper, og effektpedaler. El Moumnisto sto for vokal og synther, mens Moon briljerte på elektrisk saz, et tyrkisk instrument med røtter i flere land og kulturer, og som spilles med bare tre doble strenger.
Nølende lokalbefolkning innledningsvis under Ko Shi Moons konsert i Fuzzykjelleren. Men det kom da til dansing etter hvert. Foto: Samuel Pettersson.
Etter en rolig intro på saz og vokal, kom en brå overgang til den fremoverlente klubb-musikken. Ko Shin Moon henter inspirasjon fra mange sjangre, og leter man nøye nok, finner man stadig flere både rare og morsomme assosiasjoner. Denne kvelden gikk tankene til både norske Todd Terje, tyske Kraftwerk og Rammstein, og en publikummer som var litt eldre enn meg, kunne også informere om at en av sangene var som hentet ut av introen til 80-tallsserien «Airwolf». Da jeg er altfor ung til å ha sett denne serien, måtte jeg selvfølgelig google den neste dag. Og ganske riktig. Airwolf var nok kveldens artigste og mest overraskende assosiasjon.
Med melodilinjer basert på både pentaton og andre mer «orientalske» skalaer, var det likevel klart at den tyrkiske og «orientalske» sto i fokus under kveldens konsert. Publikum lot seg raskt rive med av de stadig nye og mer briljerende soloene på både synth og saz, og den varme stemningen på dansegulvet.
For min egen del ble det hele for elektronisk, og jeg savnet etter hvert flere instrumenter. Likevel må jeg innrømme at jeg ble ganske imponert over måten Axel Moon spilte soloer på de tre saz-strengene som om det var en rockegitar, og det var særlig dette instrumentet og denne prestasjonen som ble høydepunktet for min del. Uansett, en kul opplevelse i den lille byen vår, og i den trange, men hyggelige Fuzzy-kjelleren.
