Rebekka Vikene er sykepleier og tillitsvalgt ved Medisinsk poliklinikk SNR
Foto: Samuel Pettersson
Fra 1. november mister flere sykepleiere ved Medisinsk poliklinikk på SNR betalt pause. Tillitsvalgte Rebekka Vikene mener endringen gjør en allerede presset arbeidshverdag mindre attraktiv – og frykter at pausen i praksis ikke blir reell fritid.
Gjelder regelen om at pausen ikke inngår i arbeidstiden også for sykepleierne ved Medisinsk poliklinikk SNR, og når ble dette eventuelt innført?
Ja, det er vedtatt at ordningen med ubetalt pause skal innføres fra 1. november 2026 for seksjoner ved medisinsk poliklinikk. Dagbehandlingen/infusjonsenheten har fått innvilget å beholde ordningen, men for resten av poliklinikken blir pausen ubetalt.
Hvordan ble endringen behandlet før den ble innført – ble den drøftet med dere som tillitsvalgte, og hva var begrunnelsen fra arbeidsgiver?
Saken har vært gjenstand for drøftinger, der målet fra foretaket primært har vært å harmonisere arbeidstidsordningene. Fra vår avdeling ble det gitt et samlet og veldig tydelig innspill, hvor leder, tillitsvalgte og verneombud ba om at ordningen med betalt pause videreføres. Vi har nylig måttet redusere bemanningen med flere stillinger for å tilpasse oss gjeldende rammer, samtidig som aktiviteten og behovet for vår tilgjengelighet er akkurat det samme.
Oppleves som en forringelse av arbeidsvilkårene
Det skaper naturlig nok reaksjoner fordi det oppleves som en forringelse av arbeidsvilkårene i en allerede travel hverdag. Når det er sagt, har det ikke oppstått splittelse eller dårlig arbeidsmiljø mellom seksjonene på grunn av at noen beholder ordningen. Men en slik endring gjør noe med den generelle motivasjonen når rammene rundt oss strammes inn på denne måten.
– Vanskelig å gjennomføre som reell fritid
Etter Arbeidsmiljøloven skal pausen være betalt dersom den ansatte ikke fritt kan forlate arbeidsplassen. Ved en medisinsk poliklinikk består arbeidsdagen av både planlagt og uforutsett aktivitet, og programmet må løpende tilpasses pasientforløp, akutte problemstillinger og henvendelser.
Et annet viktig forhold er at legeaktiviteten i stor grad fortsetter gjennom ordinær pausetid. Legene har betalt pause og benytter naturlig nok også denne fleksibiliteten til å gjennomføre undersøkelser, vurderinger, ta igjen forsinkelser og annen pasientrettet aktivitet når dette er hensiktsmessig. Daglig bruker lege og sykepleier pausen til å planlegge dagen videre og faglige diskusjoner. Det kan bli utfordrende dersom én yrkesgruppe skal fortsette pasientaktiviteten gjennom pausetiden, samtidig som en annen yrkesgruppe som er nødvendig for gjennomføringen av denne aktiviteten, skal være helt fristilt fra arbeid. Dersom sykepleierne fortsatt forventes å bistå ved undersøkelser, svare på henvendelser eller håndtere oppgaver som oppstår som følge av den løpende legeaktiviteten, vil pausen i praksis bli avbrutt og vanskelig kunne gjennomføres som reell fritid.
Pausetiden blir benyttet til akutte undersøkelser, tilsyn og henvendelser fra sengeposter og andre samarbeidende enheter. Dette er oppgaver som ikke nødvendigvis kan utsettes til etter pauseavviklingen.
SNR
Foto: Samuel Pettersson
En overgang til ubetalt pause forutsetter etter vår vurdering at driften faktisk organiseres slik at den enkelte ansatte kan fristilles fra arbeidsoppgaver og tilgjengelighet i pausen. Med dagens bemanning, behandlingskapasitet og aktivitetsnivå ser vi ikke at dette kan gjennomføres konsekvent innen alle våre fagområder uten at det samtidig gjøres organisatoriske endringer.
Alternativet vil flere steder være å redusere eller forskyve aktivitet rundt pauseavviklingen. Dette kan gi dårligere utnyttelse av behandlingskapasiteten, lengre pasientforløp, redusert fleksibilitet og potensielt behov for økte personell- eller arealressurser. Det kan også påvirke tilgjengeligheten overfor sengeposter og andre samarbeidende avdelinger.
Vi mener derfor det er viktig å skille mellom en pause som formelt legges inn i arbeidsplanen, og en pause hvor arbeidstaker reelt er fritatt fra arbeidsoppgaver. Dersom ansatte fortsatt forventes å overvåke pasienter, håndtere alarmer og komplikasjoner, bistå ved undersøkelser, svare på henvendelser eller på annen måte være tilgjengelige for driften, vil det etter vår vurdering være vanskelig å betrakte dette som reell fritid.
Hvordan ser dere på denne endringen i lys av at HMR samtidig har utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere – og at mange ansatte har fått en annen - og for noen lengre reisevei etter flyttingen til Hjelset?
Rebeka Vikene foran SNR.
Foto: Samuel Pettersson
Dette er bekymringsfullt. Å fjerne betalt pause betyr i praksis at sykepleierne må oppholde seg på sykehuset en halvtime lenger hver dag for å fylle timene sine. Kombinert med at mange har fått betydelig lengre reisevei etter flyttingen til Hjelset, spiser dette av de ansattes fritid. I en tid der Helse Møre og Romsdal har store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifisert personell, fremstår det lite strategisk å gjøre arbeidsdagene lengre og mindre attraktive.
Frykter konsekvenser for bemanning og familieliv
Endringen trer i kraft i november, så det er foreløpig vanskelig å svare konkret på turnover. Men for de av oss som har barn i barnehage, fører dette til en umulig logistikk der vi rett og slett ikke vil klare å rekke hentingen i tide. Totalbelastningen med ny lokasjon og lengre reisevei påvirker hverdagen til mange i så stor grad at de føler seg tvunget til å gå ned i stillingsprosent, eller se etter en annen jobb for å få hverdagen til å gå opp. Å tvinge gjennom en ubetalt pause – der man i praksis likevel ender opp med å tenke på jobb eller bli avbrutt – øker den psykiske og fysiske belastningen, noe som igjen kan øke sykefraværet.
