Bill Evans fotografert av Steve Scahpiro i 1961.
Det er stadig mulig å få billetter til forestillingen torsdag 15:45.
Torsdag 5. november blir det et gjensyn med jazzlegenden Bill Evans i Molde kino. Storyville Jazz Club inviterer til en spesialvisning av filmen Everybody Digs Bill Evans, dagen før den ordinære norske premieren. I tillegg har Molde kino også satt opp to visninger med ordinære billetter - en av disse er allerede utsolgt.
Den amerikanske pianisten Bill Evans regnes som en av de mest innflytelsesrike musikerne i moderne jazz. Med sitt lyriske pianospill og sitt følsomme samspill bidro han til å forme jazztrioens uttrykk. I filmen står både musikken og mennesket bak tangentene i sentrum tar utgangspunkt i sommeren 1961, da Evans spilte sammen med bassisten Scott LaFaro og trommeslageren Paul Motian. Trioen spilte inn to banebrytende album, men da LaFaro døde i en bilulykke, ble Evans rammet av en sorg som satte musikken og livet hans i en alvorlig krise.
I hovedrollen møter vi Anders Danielsen Lie, mens Grant Gee har regien. Filmen skildrer en kunstner som forsøker å finne tilbake til musikken, og utforsker sammenhengen mellom sorg, sårbarhet og kreativitet.
For Molde-publikummet har filmen en ekstra dimensjon: Bill Evans spilte selv på Moldejazz i 1980, med konsert i Molde kino 7. august. Ført to av visningene (18:00 og 20:15) skal moldepianisten Erling Aksdal, som var til stede på konserten i 1980, fortelle om opplevelsen.
Og en historie fra Evans besøk i Molde i 1980 kan vi også unne oss avslutningsvis:
Bill Evans var kjent for å være kresen på instrumenter. Moldejazz disponerte ett flygel. Det tilhørte Musikkens Venner, en forening som arrangerte klassiske konserter i en årrekke. Merket var Schimmel, og hadde nok sett sine beste dager. I forkant av konserten ble det jobbet intenst for å få det i så god stand som mulig. Pianostemmer fru Martinsen arbeidet med både stemming og små reparasjoner i mange timer. Da Evans kom på lydprøve og skulle teste instrumentet, sto både stedsansvarlig Arne Frostad, Evans artistvert Reidar Aunan og resten av crewet stive av spenning mens giganten nærmet seg flygelet.
«She looks beautiful», var det første han sa. Så satt han seg ved tangentene. «Hm, Schimmel – never heard of it». Deretter fulgte noen akkorder og løp. «It sounds great».
Da var det mange par skuldre som slapp seg ned på scena i Molde kino.
