Ordfører Trygve Grydeland og Norges klima- og miljøminister Sigrun Aasland
Foto: Samuel Pettersson
Klima- og miljøminister Sigrun Aasland besøkte tirsdag Sjøfronten i Molde. Hun roser kommunens arbeid med klimatilpasning og håper prosjektet kan inspirere andre kommuner. Samtidig advarer hun om utfordringene som følger med mer ekstremvær og økende havnivå.
Alle kommuner vil merke klimaendringene
– Dette har vært et veldig spennende prosjekt å se på. Jeg tenker at alle norske kommuner kommer til å merke klimaendringene. Det viktigste vi kan gjøre i klimapolitikken, er å få utslippene ned. Men vi ser allerede nå at klimaendringene er så store at de vil føre til at havnivået stiger fram mot 2030 - kanskje så mye som 50 centimeter.
Det betyr at når prosjekter settes i gang som handler om infrastruktur, som handler om byutvikling, så må man også tenke på klimatilpasning.
Jørgen Gravdehaug Stensby, Hege Merethe Gagnat, Sigrun Aasland, Ragnhild Melbye, Trygve Grydeland.
Foto: Samuel Pettersson
Imponert over Molde sitt arbeid på Sjøfronten
Og det har Molde kommune gjort, og det er veldig imponerende og godt arbeid. Da har man jo også slått to fluer i én smekk med å både skape et hyggelig byrom hvor folk har lyst til å være og møtes, og være bedre rustet for ekstremvær som kommer i framtida.
Så det har vært spennende å se. Jeg håper det kan være til inspirasjon for andre kommuner også, forteller klima- og miljøminister Sigrun Aasland.
Mener klimatilpasning i planarbeidet er viktig.
Jeg tror det viktigste er at man har innarbeidet klimatilpasning i det øvrige planarbeidet. Det er jo det alle sammen må bli bedre på, at vi ikke tenker klimatilpasning som et enkeltprosjekt, men som noe vi gjør i all annen planlegging.
Så kommer jo alle kommuner til å oppleve utfordringer med overvann og rørsystemer framover, som gjør at vi må jobbe enda mer med naturbaserte løsninger for avrenning av vann. Det tror jeg alle må tenke mer på framover.
Det er mye penger å spare på det. Fordi hvis vi klarer å få vannet ledet vekk fra boliger og sentrum når det er mye nedbør, så sparer vi mye penger, svarer Aasland.
Trygve Grydeland, Hege Merethe Gagnat og Sigrun Aasland på Sjøfronten tirsdag.
Foto: Samuel Pettersson
Klimaendringene krever nye tiltak for å sikre bygninger, veier og annen infrastruktur. Hva gjør staten for å bidra til klimatilpasningen rundt om i kommunene?
– Hvert fjerde år så kommer vi med en klimatilpasningsmelding, der vi sier noe om både hva man må være forberedt på, og hva som kan være mulige løsninger.
Så det kommer en ny klimatilpasningsmelding i 2027.
Meteorologisk institutt lager jo også fylkesvise framskrivninger og analyser hvor de viser hva man må være forberedt på, og hva man kan forvente. Det er viktig kunnskapsgrunnlag.
Og så lager vi også råd og veiledning til hva som kan være gode tiltak. Mye av det som kan gjøres enda mer, er jo disse naturbaserte tiltakene, altså hvor man både restaurerer eller tar vare på natur og bidrar til klimatilpasning gjennom ulike former for grønne lunger, avrenningsmuligheter og sånn.
Og så har vi jo styrket kommuneøkonomien betydelig de siste årene. Det er jo en viktig del av dette arbeidet.
Men det er kommunene som også har et tydelig ansvar for klimatilpasning, og da håper jeg jo at mange vil, sånn som man har gjort her, innarbeide det i planarbeidet på tvers av det man gjør, slik at man kan spare store utgifter på oversvømmelser og andre skader som ellers kan følge av ekstremvær, forklarer ministeren.
Mange klimatiltak handler om å forebygge skader og konsekvenser vi kanskje først ser om flere tiår. Hvor stor utfordring er det å prioritere disse investeringene når man samtidig må ta hensyn til andre, mer kortsiktige kutt og prioriteringer?
– Dessverre så ser vi det jo allerede nå. Ekstremværet Dagmar ble nevnt tidligere i dag, som kastet en seilbåt opp på parkeringsplassen til Rema 1000. Vi ser på brygga her allerede at det er store forskjeller i havnivå, som følge av springflo, for eksempel.
Så jeg tror den siste sommeren vi hadde nå, med både ekstremvær i Europa og mye nedbør i Norge, viser at vi allerede er i en situasjon hvor vi må håndtere klimaendringer, svarer Aasland.
Sigrun Aasland, Hege Merethe Gagnat og Trygve Grydeland.
Foto: Samuel Pettersson
Hva kan du si om klimapolitikken fremover, og hvordan ser de kommende årene ut?
– Heldigvis går utslippene ned i Norge. Det er veldig bra. Og det er jo også et bevis på at klimapolitikk virker. Og så må vi gjøre mer. Vi må ha utslippene ytterligere ned. Det handler mye om å erstatte fossile brensler med elektrisitet i kjøretøy, i store deler av industrien.
Økonomien i en omstilling
I går besøkte vi Veidekke, som lager utslippsfri og lavutslippsasfalt. Jeg tror vi må tenke at hele økonomien er midt i en omstilling, og i hele økonomien må vi klare å gjøre mer for å få utslippene ned. Både fordi det er nødvendig for å unngå farlige klimaendringer, og fordi verden omstiller seg, og våre handelspartnere omstiller seg. En grønnere økonomi er også en tryggere økonomi, men vi må jobbe skritt for skritt, og det gjør vi, systematisk og forutsigbart.
Og så håper jeg vi skal fortsette å få utslippene ned både fram mot 2030 og etter det, avslutter klima- og miljøministeren.
