Bjørnsonfestivalen nær publikumsrekorden: Vi er svært fornøyde!
Bjørnsonfestivalsjef Johild Kosberg Bredin til høyre er godt fornøyd med årets festival. Her sammen med kunstnerisk rådgiver Synnøve Haga og produsent Yngve Hustad Reite. Foto: Samuel Pettersson.
– I år har vi nok en gang beveget oss opp mot publikumsrekorden fra 2019 på rett over 14.000, sier festivalsjef Johild Kosberg Bredin.
Årets festival endte på 13.508 registrerte publikummere. Det er noe ned fra fjorårets 13.838, men fortsatt et svært sterkt tall. I tillegg kommer publikumstallene fra utstillingsperioden på Møre og Romsdal Kunstsenter etter selve festivalen.
Bredin er særlig fornøyd med at festivalen trekker folk til et bredt spekter av arrangementer.
– Publikum har spredt seg godt utover på de ulike programpostene, og såkalte «smale» programposter er overraskende godt besøkt, sier hun.
Gåsehud i domkirken
Skal hun trekke fram ett høydepunkt, er det avslutningsarrangementet i Molde domkirke som ga aller sterkest inntrykk. Arrangementet hun sikter til er “Vi er bønnene som Gud ber”, hvor Jon Ståle Ritlands poesi møtte Nils Petter Molværs elektronikaunivers.
Et annet øyeblikk satte også dype spor.
Under folketalearrangementet lørdag gjentok Pela Younes, en av de to vinnerne av Ta Ordet, talen sin. Responsen fra publikum ble kraftig.
– Tårene spratt da Pela Younes gjentok talen sin på folketalearrangementet lørdag og mottok stående applaus fra en fullsatt utetrapp, forteller Bredin.
Det er slike øyeblikk hun mener viser hva festivalen kan være. Samtidig er det ett arrangement hun gjerne skulle sett at flere fikk med seg.
– Jeg hadde ønsket at langt flere hadde fått med seg den sterke forestillingen «Min hemmelighet er et vindu», sier hun.
Forestillingen hadde med festivalens iranske gjester, et stjernelag av musikere fra Norge og Armenia og skuespiller Andrea Bræin Hovig, som framførte tekstene i norsk oversettelse.
Værmessige utfordringer
Den største utfordringen var imidlertid ikke programmet, publikum eller logistikken. Det var været. Eller mer presist: tåka.
– TÅKA! Vi undres stadig over denne gjenstridige tåkedotten som legger seg rett over flyplassen på Årø, sier Bredin.
For en festival som er avhengig av at forfattere og andre gjester kommer seg til Molde, kan tåka være mer enn et irritasjonsmoment.
– Den setter nervene våre i helspenn og gjør det litt vanskelig å sove om natta, innrømmer festivalsjefen.
Ikke bekymret for det voksne publikummet
Bjørnsonfestivalen, i likhet med flere av de etablerte kulturinstitusjonene i Molde, har et publikum som i stor grad består av godt voksne mennesker. Men Bredin er ikke spesielt bekymret for at festivalen skal få problemer med rekrutteringen på lengre sikt. Hun har arbeidet i Bjørnsonfestivalen i 11 år og peker på at publikumstallene gjennom perioden har vært stabilt høye.
– Det tyder jo på at det fylles på nedenfra i alder, men at man kanskje ikke har tid til å benytte disse tilbudene fullt ut før småbarnsfasen er over, sier hun. - At festivalen arrangeres i en vanlig arbeidsuke, kan også ha betydning.
Samtidig finnes det tydelige tegn på at festivalen også når de yngste. Lørdag samlet festivalen nemlig rundt 500 barn og tilhørende voksne til forestillingen med «Knutsen og Ludvigsen» i utetrappa.
– Her var i alle fall gjennomsnittsalderen lav nok, konstaterer Bredin.
Hun understreker at festivalen ønsker å være tilgjengelig for alle.
– Jeg er egentlig ikke så bekymret for publikumsutviklingen. Hver enkelt er viktig for oss, men alle, uansett alder, er hjertelig velkommen!
Bjørnsonfestivalsjef Johild Kosberg Bredin er ikke bekymret for det store antallet godt voksne publikummere på festivalen. Foto: Samuel Pettersson.
Vil lytte – og tørre å endre
Bjørnsonfestivalen står sterkt blant norske litteraturfestivaler. Skal posisjonen beholdes, mener Bredin at det viktigste er å fortsette å være aktuell.
– Vi arbeider hardt for å lage aktuelle program innen mange sjangre, og har klokketro på at det er her innsatsen må være størst også i fortsettelsen.
Men programmet er bare én del av jobben. Festivalen er også avhengig av at forfattere og andre medvirkende ønsker å komme tilbake.
– Vi er også avhengige av at forfatterne og de andre aktørene trives hos oss, sier Bredin.
Hun trekker fram de frivillige som en viktig del av dette arbeidet.
– Vi, og ikke minst våre frivillige, anstrenger oss for å gi dem en skikkelig god opplevelse fra ankomst til avreise.
Samtidig peker hun på økonomien som en utfordring for framtida. Festivalen trenger en bred og sammensatt finansiering for å kunne fortsette å utvikle seg.
– Vi trenger å styrke den sammensatte finansieringen som vi har i dag, og håper at alle våre samarbeidspartnere, og gjerne enda flere, vil følge oss videre!
Og kanskje ligger den viktigste oppskriften på videre suksess nettopp hos publikum.
– Vi må lytte til publikum og ta med oss tilbakemeldingene inn i arbeidet vårt, sier Bredin.
Hun mener festivalen heller ikke må bli redd for å prøve noe nytt.
– Vi må ikke være redde for å endre eller teste nye måter å arbeide på for å nå enda bredere ut, avslutter hun.
Se mer av hva som skjer i Molde
Finn konserter, arrangementer, aktiviteter, restauranter og opplevelser.