Hvordan kan mediene bevare sin uavhengighet?

Og hvordan skal journalistikken finansieres og møte en virkelighet der kunstig intelligens i stadig større grad blir publikums inngang til nyheter?

Annonse:

Det var noen av spørsmålene som sto sentralt da VG-redaktør Gard Steiro og Romsdals Budstikkes redaktør Ole Bjørner Loe Welde møttes til samtale under Bjørnsonfestivalen, ledet av Stig Arild Pettersen.

Samtalen lørdag ettermiddag kom blant annet inn på spørsmålet om medienes bindinger til samfunnet de skal dekke. For lokalavisene er dette en særlig krevende balansegang. De er tett på lokalsamfunnet, samtidig som de skal kunne drive kritisk og uavhengig journalistikk.

Steiro understreket at det i praksis er umulig for et mediehus å være fullstendig uten bindinger. Lokale medier er en del av samfunnet de dekker, de støtter lokale initiativer og deltar i ulike sammenhenger. Utfordringen er derfor ikke nødvendigvis å unngå alle bindinger, men å være åpen om dem, sa Steiro blant annet.

- For VG er det enklere å håndtere slike situasjoner fordi redaksjonen er stor. Dersom en journalist har en binding til en organisasjon eller et miljø som skal dekkes, kan en annen journalist overta saken. I en lokalavis med færre medarbeidere kan dette være langt vanskeligere.

Steiro mener samtidig at mediene trenger hverandre. Mediehus er ikke alltid de beste til å rette et kritisk søkelys mot seg selv.

– De som er dårligst i verden til å dekke VGs feil, er VG selv, var et av poengene hans.

Derfor er det viktig at andre medier stiller kritiske spørsmål når et mediehus gjør feil.

Den dårligste til å dekke VG sine feil er VG selv, mener avisas ansvarlige redaktør Gard Steiro. Foto: Privat.

Åpenhet skaper tillit

Ole Bjørner Loe Welde fortalte om erfaringene rundt Romsdals Budstikkes egne bindinger og hvordan avisen har håndtert spørsmålene som har kommet. Avisas rolle i forbindelse med sommerens «Kamp mot kreft» var kanskje det mest konkrete eksempelet som ble løftet av samtaleleder Pettersen.

Her erkjente Loe Welde at han i ettertid ser at han gjerne kunne ha vært mer proaktiv i forkant av arrangementet.

– Jeg angrer på at jeg ikke skrev en lederartikkel eller kommentarartikkel i forkant av arrangementet, sa Welde.

Gard Steiro støttet synspunktet, men pekte også på at medienes ideal om fullstendig uavhengighet er vanskelig å oppnå i praksis. Mediene er avhengige av lesere, annonsører, offentlige støtteordninger og andre aktører.

Det avgjørende er derfor å være bevisst på uavhengigheten og å opplyse om bindinger når de oppstår.

Åpenhet gjør det mulig for leserne å vurdere journalistikken i riktig kontekst, var et sentralt poeng i samtalen.

Leserne har overtatt en større del av regningen

De siste årene har store deler av annonsemarkedet flyttet seg fra tradisjonelle medier til globale teknologiselskaper som Google og ulike sosiale plattformer. Dette har rammet særlig lokal- og regionavisene hardt.

Samtidig har norske medier lykkes bedre enn mange andre land med å få leserne til å betale for digital journalistikk. Steiro mener denne utviklingen har vært avgjørende for å sikre økonomien i norsk presse.

VG er ifølge Steir i dag langt mer leserfinansiert enn tidligere, noe han mener også gir større redaksjonell frihet.

Han ønsker samtidig fortsatt en annonsevirksomhet og mener det er viktig at mediene har flere inntektskilder.

For Welde handler abonnementet på Romsdals Budstikke først og fremst om noe helt grunnleggende: at folk ønsker å vite hva som skjer i lokalsamfunnet.

Samtidig diskuterte de en annen motivasjon for å betale for journalistikk – ønsket om å støtte selve samfunnsoppdraget.

Steiro fortalte at han selv har abonnement på flere medier, også medier han ikke nødvendigvis leser hver dag. Poenget er at han ønsker at redaksjonene skal finnes og være i stand til å stille kritiske spørsmål til makten.

Annonse:

Frykter et «filter» mellom journalistene og publikum

Når det kom til KIs rolle i journalistikken – både nå og i tiden foran oss – så begge redaktørene både muligheter og faresignaler.

Steiro ser allerede store muligheter. I VG brukes KI blant annet som et verktøy i undersøkende journalistikk og dataanalyse. Journalister kan få hjelp til å behandle store datamengder og utføre oppgaver som tidligere krevde betydelig mer tid og ressurser. Han sammenlignet KI-verktøyene med svært effektive assistenter:

- De har stor arbeidskapasitet og kan gjøre mye av det journalistene ber dem om.

Men det finnes én viktig hake; KI kan også endre hvordan publikum finner og konsumerer journalistikk.

Tidligere førte et Google-søk ofte leseren videre til en avisartikkel. Nå kan søkemotorer og chatbotter i økende grad gi brukeren et ferdig svar basert på informasjon som blant annet stammer fra journalistikken.

Steiro frykter derfor at det kan oppstå et nytt mellomledd – et KI-filter – mellom mediene og leserne.

Den direkte relasjonen mellom journalist og publikum er avgjørende for medienes økonomi. Dersom stadig flere får nyhetene sine oppsummert av en kunstig intelligens uten å besøke avisens nettsider, kan det få store konsekvenser for både trafikk og inntekter.

Men KI kan også være en mulighet

Welde er på sin side opptatt av at mindre mediehus også må forsøke å utnytte mulighetene som ligger i teknologien. For en lokalavis kan KI være et verktøy som gjør det mulig å publisere mer effektivt og frigjøre tid til journalistikk.

Samtidig ønsker han en kritisk nysgjerrighet rundt teknologien. Det handler om å forstå verktøyene, prøve dem ut og først og fremst bruke dem der de faktisk gir redaksjonell verdi.

Han er mer skeptisk til en omfattende automatisering av selve publiseringen.

Begge redaktørene ser både muligheter og farer ved KI-revolusjonen. På kort sikt kan teknologien gjøre journalistene mer effektive. På lengre sikt kan den samtidig utfordre selve forretningsmodellen som finansierer journalistikken.

Steiro mener utviklingen kan gå raskt. Han trakk frem det som omtales som «agentic web», der kunstig intelligens ikke bare svarer på spørsmål, men utfører oppgaver på vegne av brukeren – fra å bestille reiser til å levere nyheter i det formatet brukeren ønsker. Det kan bli en helt ny utfordring for mediene.

Journalistikk som samfunnsoppdrag

Samtalen mellom de to redaktørene kretset dermed rundt et grunnleggende spørsmål: Hvordan sikrer man at det også i fremtiden finnes sterke, uavhengige redaksjoner som kan kontrollere makten og fortelle hva som faktisk skjer?

Svaret ligger ikke bare i teknologi eller nye inntektsmodeller. Det handler også om tillit, åpenhet og publikums vilje til å betale for journalistikken.

For lokalavisene er oppgaven særlig viktig. De skal være tett på lokalsamfunnet, men samtidig være kritiske overfor de samme menneskene og institusjonene de møter hver dag.

Kanskje var nettopp dette et av de tydeligste budskapene fra samtalen: Mediene trenger ikke bare leserne for å overleve. Leserne trenger også mediene – som noen som følger med, stiller spørsmål og holder makten ansvarlig.

Denne artikkelen er ferdigstilt i samhandling mellom Kunstig intelligens og en menneskelig ressurs.

Annonse: