Bra oppslutning rundt lanseringen av Endre Rusets debutroman på Fuzzy i helga.
En nesten fullsatt Fuzzykjeller tok lørdag kveld del i den lokale lanseringen av Endre Rusets roman «Løpende villsvin». Og som alltid når Ruset har noe fore ble det også denne gang gjort plass for andre litterære innslag som han mente fortjente litt ekstra lys.
Slik gikk det til at både Torill Steien og Helge Mjelve fikk roller som en slags support, eller oppvarmingsband om man vil. Steien leste egne oversettelser av tekster fra den amerikanske forfatteren Elizabeth Bishop (1911-1979), mens Mjelve leste en korttekst som pekte mot at handlingen var lagt lokalt. Kvelden ble avsluttet med en samtale mellom Ruset og Peder Samdal, etterfulgt av Rusets egen opplesning fra deler av den aktuelle romanen «Løpende villsvin». Det siste foregikk omgitt av delikat lyddesign fra Henrik Sæther. Som veldig ofte ellers i Rusets univers(er); alle skal med!
Selve tittelen på boka leker med en slags nostalgi rundt tidligere tiders idrettsbragder, og henter frem Tor Heiestad og hans gullmedalje i Seoul i 1988. Han vant gull i den noe obskure grenen løpende villsvin, en gren som var aktuell i olympiadene mellom 1972 og 1988. Heiestad må således sies å ha vunnet sin gullmedalje i tolvte time hva OL-muligheter angår. Det som omtales som en krevende idrettsgren eksisterer riktig nok ennå i VM og EM, men ble tatt ut av OL-programmet etter 1988.
Peder Samdal ledet samtalen med forfatter Endre Ruset i Fuzzykjelleren lørdag kveld. Foto: Petter Haakon Pettersson.
Romanen, som er Rusets første roman – etter debuten med diktsamlingen «Ribbeinas vingespenn» i 2001 og flere påfølgende samlinger og kortere tekster, støtter seg mye på både nostalgi og mer eller mindre viktige sportsresultater og -personligheter. Dette er ifølge anmeldelsene som har kommet så langt (Klassekampen og Samtiden) med på å gi i alle fall de leserne som har vokst opp på sitt 80- og 90-tall gjenkjennelige effekter. Dette brukes til en viss grad mot forfatteren, men samtidig velger Samtidens anmelder å trekke paralleller til Dag Solstad og hans bruk av, la oss kalle det samme metoder. Og selv om Samtidens Kenneth Moe velger å holde Solstad noen hakk over Ruset, bør det være innafor for en så vidt ung forfatter (og romandebutant!) å bli nevnt i samme åndedrag som et av Norges litterære histories desiderte fyrtårn.
En nesten fullsatt Fuzzykjeller var med på lanseringen av Endre Rusets roman “Løpende villsvin”. Foto: Petter Haakon Pettersson.
Romanen følger to brødre som vokser opp tett knyttet til hverandre på Lillehammer rundt inngangen til 1990-tallet. Tretti år senere har livet ført dem i hver sin retning. Kontakten er brutt, familien har gått i oppløsning, og den ene broren har i stor grad mistet fotfestet i tilværelsen. Når de tilfeldig møtes i Oslo, tvinges de til å konfrontere både fortiden, familiehistorien og det som gikk galt mellom dem. Romanen utforsker temaer som brorskap, tap, utenforskap og muligheten for forsoning etter mange år med avstand.
Denne skribent har ikke lest bok ennå, men kjente selv på en følsom nostalgi under Rusets egen opplesing i Fuzzy lørdag kveld. Jeg tror det kan bli noen hyggelige stunder når jeg går i gang med den 139 sider lange boka.
Artikkelforfatteren er en venn av Endre Ruset.
Endre Ruset leste utdrag fra sin nye roman: Foto: Petter Haakon Pettersson.
Se mer av hva som skjer i Molde
Finn konserter, arrangementer, aktiviteter, restauranter og opplevelser.
