Cold Storage: Smittende underholdning med selvironi
Joe Keery og Georgina Campbell.
Sjanger: Thriller, Sci-Fi, Komedie, Grøsser, Horror
Aldersgrense: 15
Regissør: Jonny Campbell
Foto: Filmweb
Cold Storage er en vittig og småspennende sjangerlek som balanserer virusfrykt, zombietrekk og tørr humor. Ikke nødvendigvis stor kinokunst, men underholdende. Med et kreativt soundtrack, og en Liam Neeson som gjør akkurat det du forventer.
Teacake (Joe Keery) og Naomi (Georgina Campbell) jobber nattskift på et selvlagringsanlegg bygget på restene av en nedlagt amerikansk militærbase. Men denne natten blir alt annet enn rutine - for dypt nede under bakken våkner noe som aldri skulle sluppet løs. Et muterende, parasittisk soppvirus, forseglet av myndighetene for flere tiår siden, begynner å spre seg i mørket. Temperaturen stiger, panikken brer seg, og snart er både mennesker - og noe langt verre - infisert. Med tiden i ferd med å renne ut, må Teacake og Naomi slå seg sammen med en herdet bioterror-agent, Robert Quinn (Liam Neeson), i et desperat forsøk på å stoppe smitten før den eksplosive mutasjonen får fritt spillerom.
For de som sogner til filmer med tyngre og krevende materie vil plottet kunne oppleves som relativt forutsigbart. Samtidig er det vanskelig å komme helt unna dette i en sjangerblanding som balanserer mellom horror og komeide. Cold Storage prøver heller ikke å skjule kortene sine — den vet hva den er, og spiller på kjente grep med en nesten selvironisk tilnærming.
Det er også vanskelig å ikke trekke linjer til nyere virkelighet. Det er ikke helt fjernt å tenke at viruset i filmen er inspirert av pandemier vi fortsatt har friskt i minne, noe filmen selv nikker til i en tørrvittig bisetning om korona. Samtidig er det forfriskende hvordan den balanserer klassisk dødelig virus med mer tradisjonelle zombietrekk, uten at det tipper for langt i noen retning. Resultatet er en lett, nesten lekende tone der trusselen aldri blir så tung at humoren forsvinner.
Karakterene er tegnet med brede strøk: Teacake med sitt smittsomme humør og sjarm, samt en litt trøblete fortid, Naomi som den jordnære og pliktoppfyllende som bærer mer enn hun sier høyt. Og ikke minst den avdankede, underbetalte militæragenten som en gang reddet verden - og nå må gjøre det igjen, men denne gangen med slitne knær og ryggproblemer. En smule klisjé? Ja, men filmen virker komfortabel med det, og finner mye av humoren nettopp i gjenkjennelsen.
Soundtracket til filmen er variert og musikken brukes aktivt til å kommentere handlingen, og flere av låtvalgene treffer med en tørrvittig timing som løfter scenene.
Liam Neeson
Foto: Filmweb
Og så er det Liam Neeson da, som ikke overraskende spiller en rolle som er svært Liam Neeson. Den stoiske autoriteten, lavmælte tyngden og følelsen av at han har gjort dette før. Han er lik seg selv i roller fra action-thrillere som Taken og Cold Pursuit. Kanskje ikke overraskende, men det er effektivt.
Cold Storage er ikke ute etter å være stor filmkunst, og det trenger den heller ikke å være. Den er vittig, småspennende, litt forutsigbar og akkurat passe søt - en film som lever godt med sine egne sjangerklisjeer og leverer en underholdende kveld uten store pretensjoner.
