Den triste, grå, døde byen ved havet? NOT!
Petter-Haakon Pettersson
Foto: MoldePuls
Tidligere i uka fikk et innlegg i Romsdals Budstikke stor oppmerksomhet. Det var ført i pennen av Olav Drangeid, som for fire år siden byttet ut Stavanger og dens 150 123 innbyggere (tallet er fra 2025) med Molde og sine 33 163 innbyggere (også 2025-tall). Han er ikke bare positiv til det han observerer i sin nye hjemby. Å komme til Molde opplever han som «å tre inni ei grå eksospotte». Vel, han om det.
Han har riktig nok et poeng når det gjelder Molde sentrum og de trafikale forholdene. Her er det mye å hente, men det vil ikke være bare enkelt med dagens veistrukturer å lede bilene bort fra sentrum og gjennom Sandvegen og Øvre vei, videre opp til rundkjøringen ved Elkjøp, for så å komme inn på «hovedvegen» i Fannestrandsvegen ved rundkjøringa øst for Roseby. Men kanskje er ikke Terje Heggem sitt tidligere forslag om å gjøre Storgata, eller deler av den, enveiskjørt så dum? Et sted må man tross alt begynne i påvente av eventuelle nye veistrukturer.
Om man ser bort fra Drangeids argument om støy og bråk fra trafikk i sentrum er det imidlertid lite i hans innlegg som henger på greip. Jo da, vi kunne syklet mer, men det får være opp til hver enkelt og det begynner tross alt å bli bedre med gang- og sykkelveier. I alle fall øst- og vestover. Nordover er det stadig mer å hente – vel og merke om man finner plass.
«Sjølv parkane, som er små og få, er for det meste omringa av bil og støy», skriver Drangeid. Her antar jeg han sikter til Kinoparken og Alexandraparken. Han kan i alle fall ikke ha tenkt på Chateauparken, Reknesparken og Museumsområdet – eller «den grønne korridor», som denne flotte traseen også kalles. Den begynner 300 meter fra Storgata – Moldes kjerne. Jeg har gjennom flere år jobbet mye i både Stavanger og også Haugesund (46 359 innbyggere) som han trekker paralleller til. Jeg har ennå til gode å finne de sentrumsnære grønne korridorene der.
Videre er det et problem for han at det som regel ikke skjer noe mellom klokken 16 og 20 i Molde. Hvor han tar det fra aner jeg ikke. At det skjer mindre i dette tidsspennet har nok sine logiske forklaringer i at arrangører av aktiviteter og arrangementer i liten grad bruker dette tidsintervallet når de skal trekke et publikum. Middagstid, hente unger, kjøre unger til aktiviteter, DAX18, Dagsrevyen – you name it – er noen av flere grunner til det. Konkurransen om dette tidsintervallet er knallhard. Prøv noe selv, så erfarer du sikkert det.
Det neste angrepet på Molde må nesten siteres over to fulle avsnitt:
Kor er den kule gjenbruks- og reperasjonsverkstaden som serverer handbryggskaffe på dagtid og vin på kveldstid? Kor er dei små koselege kafekrypinna med falske levande lys, lyddempa sittegrupper og brettspel i hyllene? Det er for meg uforståeleg at Molde sentrum skiltar med ikkje berre ein, men no fem store og bråkete kafear med tilnærma same målgruppe og atmosfære. Kor er rommet for det meir unike som gir rom til ro og sosialt samspel over tid?
Sjølv i Sykkylven skiltar dei med spesialkaffe og arbeidsfellesskap på DIS kaffebar, lite og intimt. Tankstelle i Molde og Sødahlshuset på Åndalsnes er gode eksempel på det same. Meir av dette. Gi det meir plass. Kvifor er ikkje Kirppis i Storgata, eigentleg?
Hvordan man skal kunne skape økonomi i noen av de konseptene han nevner her, aner jeg ikke. Heller ikke hvorfor han hopper bukk over perler som Fole Godt, Den Gode Smak, Tapp og Kork (med sitt håndverksøl) og Fuzzy (i manges øyne landets kuleste platebutikk og bar). Kanskje har han ikke besøkt disse stedene? Det får han eventuelt svare ut selv.
Olav Drangeid trekker riktig nok frem Die Tankstelle i positiv retning (undertegnede har kun gitt navn til stedet og har ingenting med driften å gjøre), men det er vel ikke spesialkaffe og meny a la Sødalhuset som er stedets pre? Men Tankstelle har mange andre pre og er et positivt og viktig tilskudd til byens opplevelsesmuligheter.
Selv Sykkylven med sine 7600 innbyggere trekkes frem i hva som synes være et mer positivt lys enn Molde.
Når det gjelder Kirppis og dennes beliggenhet (han lurer på hvorfor den ligger på Roseby og ikke i sentrum) kan jeg vanskelig forestille meg at mange av dem som skal fylle butikkstallene sine med varer kan gjøre dette uten å kjøre helt frem. Derfor tror jeg det er imperativt for både Kirppis og leverandørene at de ligger i Rosebyområdet med de parkeringsmessige fortrinn som derav følger.
At Drangeid også velger å sammenligne teknologi rundt trafikale løsninger i Vilnius (602 000 innbyggere) med Molde sine får vi leve godt med inntil Molde sentrum får bedre trafikale forutsetninger.
Men som min mormor alltid sa; «det er det indre som teller».Og der er Molde, byens størrelse tatt i betraktning, suveren.
