Drapet på Benjamin Hermansen - en tung film som fungerer godt
Kommende helg har filmen Drapet på Benjamin Hermansen premiere på Molde kino. Foto: Norsk filmdistribusjon.
Dette er en tung filmopplevelse. Derfor er det desto viktigere at den fungerer så godt som den gjør, og at den har blitt laget på denne måten. MoldePuls så filmen tidligere i uka.
For 25 år siden, i januar 2001, ble en 15 år gammel gutt drept på Holmlia utenfor Oslo. Drapet ble begått av personer med tilknytning til et nynazistisk miljø, og saken fikk stor oppmerksomhet. Filmen som kommende fredag får premiere forteller om Benjamin, om bakgrunnen for drapet på ham og om hvordan hendelsen påvirket både lokalsamfunnet og kampen mot rasisme og nynazisme i Norge.
Like før midnatt 26. januar 2001 tar Benjamin (Elikem Leon Akpan) en pause fra norskleksene for å møte kameraten Yonas (Afshin Ahmadi) rett borte i nabolaget. Med en røyk hver i hånda, snakker de om leksene når en mørk bil ruller inn på parkeringsplassen foran dem. Så hopper vi frem i tid og blir med Marit (Laila Goody), moren til Benjamin, inn i rettsalen hvor vi møter de tre som da var tiltalt for drapet. Filmen følger vekselvis Benjamin, moren i rettsalen og drapsmannen Joe Erling. Dette grepet gir seerne en dypere tilknytning til hver av karakterene, uten at vi mister oversikten på historien.
Foruten filmens harde start, foregår deler av opptakten til tragedien i et bortimot behagelig og troverdig tidsbilde av Oslo-øst tidlig på 2000-tallet. Benjamin tilbringer tiden med gode kamerater og på fotballbanen, og er tydelig interessert i den ene av jentene på skolen.
Hoppene til og fra rettsalen danner en vond kontrast til dette håpefulle ungdomslivet, hvor rasismen tiltar på vei mot det brutale drapet. Det venter tilrop og vold, samtidig som en gruppe nynazister vokser frem i nærmiljøet. Vi følger drapsmann Joe Erling (Magnús Blöndal Jóhannsson) sin vei inn i hatet, via en vanskelig familiesituasjon og frykt. Med sine indre konflikter og søken etter tilhørighet, står han i kontrast til sin medsammensvorne Ole Nicolai (Fredrik Stenberg Ditlev Simonsen), som har en ubehagelig tilstedeværelse på filmlerretet. Disse rollene er velspilte, og kjemien mellom Benjamin og moren er varmende.
Elikem Leon Akpan som Benjamin og Laila Goody i rollen som hans mor. Foto: Norsk Filmdistribusjon.
Drapet på Benjamin Hermansen er heldigvis ingen true-crime, men en levende aktualisering av en tragedie og en tematikk som fortsatt preger Norge. Historien om det rasistisk motiverte drapet sammenstilles med det hverdagslige i en oppvekst på ubehagelig vis – aldersgrensen er satt av en grunn (15 år).
Likevel er det nok nettopp de unge, og kanskje også dem under 15, som vil kunne ha mest nytte av å oppleve filmen og bli kjent med den nå 25 år gamle historien. Den handler tross alt om hva som skjedde med en gutt på deres egen alder. Drapet på Benjamin Hermansen har også et preg av ungdomsfilm over seg, noe som er vanskelig å unngå med en så ung rollebesetning. Det er kanskje betimelig å spørre seg hvem den er laget for.
Like fullt har filmen ubestridelig lyktes i å formidle sitt viktigste budskap: at utenforskap avler frykt og hat, mens trygghet følger av fellesskap.
Filmen har sine første visninger i Molde kommende fredag klokken 12:00 og 20:30.
