Viktig at barn føler seg inkludert
Sammen for trygghet, trivsel og læring er parolen ved Sellanrå barneskole. Foto: Petter Haakon Pettersson.
Filmen om Benjamin Hermansen viser frem en historie som vil være mer eller mindre ny for dagens skolebarn. Hvordan kan man snakke om slike temaer med barn? Og er det i det hele tatt mulig å gjøre det på en sunn måte?
Vi tok en prat med Torill Hjertvik Lange, rektor ved Sellanrå barneskole om noen av disse viktige spørsmålene.
- Jeg tror det er viktig at vi tør å snakke med barn om vanskelige ting. På Sellanrå har vi elever fra 5,5 til 13 år, så samtalene må selvfølgelig tilpasses alder og modenhet. De yngste trenger enkle forklaringer og trygghet, mens de eldste gjerne ønsker å diskutere og stille spørsmål. Barn er opptatt av rettferdighet. Derfor kan slike historier også bli en god anledning til å snakke om respekt, menneskeverd og hvorfor alle skal føle at de hører til.
Det er i år 25 år siden denne tragiske hendelsen. Husker du hvordan den ble omtalt og håndtert i skolen den gang?
- Jeg husker at drapet på Benjamin Hermansen gjorde sterkt inntrykk på mange og på meg selv inkludert. Det ble mye snakk om rasisme, holdninger og hvilke verdier vi ønsker å bygge samfunnet vårt på. Jeg husker også hvordan mange samlet seg i fakkeltog og viste at fellesskap og omtanke er sterkere enn hat. Jeg bør se denne filmen, men jeg kjenner at jeg gruer meg.
Som rektor på Sellanrå barneskole, er du på mange måter ansvarlig for hverdagen til flere hundre barn. De lærer og tar til seg stadig nye ord gjennom oppveksten, og enkelte av disse kan være problematiske. Hva gjør dere om dere hører rasistiske ord i klasserommet eller skolegården? Hvordan går man frem for å formidle skaden disse ordene kan ha?
Torill Hjertvik Lange er rektor ved Sellanrå barneskole. Foto: Privat.
- Da griper vi inn. Samtidig er vi opptatt av å snakke med barna om hvorfor slike ord kan være sårende. Noen ganger bruker barn ord de har hørt andre steder uten å forstå hva de betyr, eller hvordan de oppleves for den som blir rammet. For oss handler det ikke bare om å stoppe ordbruken. Det handler om å hjelpe barna til å forstå hvordan det føles å være den som blir truffet av slike ord.
Jeg vet at dere arbeider aktivt for å forebygge mobbing på Sellanrå. Hvordan opplever du at det står til med rasisme blant de unge i Molde?
- Min erfaring er at de fleste barn ønsker å være gode venner og en del av et fellesskap. Samtidig vet vi at utenforskap og fordommer kan oppstå også blant barn, og derfor må vi jobbe med dette hele tiden. På Sellanrå er vi en PALS-skole (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling – red anm), og vi jobber målrettet med inkludering, vennskap og et trygt skolemiljø gjennom hele året. Skolens visjon henger høyt hos oss: SAMMEN for trygghet, trivsel og læring.
Hun forteller videre at Sellanrå er en del av BTI-samarbeidet (Bedre Tverrfaglig Innsats) i Molde.
- Dette handler egentlig om at voksne rundt barn samarbeider tidlig når de ser at et barn trenger litt ekstra støtte eller oppfølging. Da står vi sterkere sammen.
Filmen Drapet på Benjamin Hermansen har premiere nå på fredag. Den er vond, og tar for seg en tragedie. Samtidig løfter den frem betydningen av fellesskap og tilhørighet – at det er i utenforskap at hat kan vokse. Hvordan kan man arbeide for å skape fellesskap for de unge, som kan romme alle uavhengig av bakgrunn?
- Jeg tror mye starter med de små tingene i hverdagen. At alle blir sett. At noen spør om du vil være med. At voksne følger med og bryr seg. I uke 43 skal vi ha internasjonal uke på Sellanrå. Da lærer elevene om ulike land, språk og kulturer, og vi avslutter med en trivselskveld for elever, foresatte og ansatte. Målet er å skape nysgjerrighet på hverandre og vise at ulikheter er en styrke.
Rektoren mener at ingen skaper gode oppvekstmiljø alene, og at et samarbeid mellom skole, hjem, kommune, politi og frivillige er viktig.
- Gjennom SLT-samarbeidet (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak) jobber vi i Molde kommune nettopp for at barn og unge skal oppleve trygge fellesskap og gode oppvekstvilkår. Jeg håper også at ungdommene i Molde får en trygg plass å være sammen på ettermiddag og kveld. Et nytt klubbhus hadde vært supert.
Kanskje det er det derfor historien om Benjamin fortsatt berører oss, sier hun avslutningsvis og legger til:
- Den minner oss om hvor viktig det er at alle barn opplever at de hører til. Når barn kjenner seg inkludert og verdsatt, er det mye vanskeligere for fordommer og hat å få fotfeste.
