En historiebok som oser av glede, med utgangspunkt i Molde

Nå er Terje Mosnes ute med bok om Trondheim Jazzorkester. Og som mange vil vite, og enda flere må få vite: det startet praktisk talt i Molde for 25 år siden, skriver Jan Granlie.

Kuppet

Trondheim jazzorkester ble vel egentlig skapt ved et slags kupp, da arrangøren og pianisten Erlend Skomsvoll i 2000 skulle lede det Trondheimsbaserte storbandet Konsen Big Band med Chick Corea på Moldejazz. Festivalsjef Thorstein Granly introduserte fra scenen bandet som Trondheim Jazzorkester. Om det var planlagt eller tilfeldig forteller historien ingenting om, men resten av den 25 år lange, vanvittige historien om dette ensemblet er svært godt satt på «prent» av musikkjournalisten Terje Mosnes, mangeårig medarbeider i Dagbladet, og den første mottageren av Norsk jazzforums Jazzprisen i kategorien «Årets jazzformidler».

Slike historiefortellinger blir gjerne mest interessante for de involverte – pårørende, medvirkende og de som sto nær ensemblet. Men i denne boken har Mosnes gått dypere inn i materien og fortalt om de fleste (om ikke alle) de 398 konsertene og de 70 prosjektene ensemblet har gjennomført gjennom de 25 årene.

Det startet med «Mirakelkonserten» på Moldejazz i 2000. Og derfra og fram til i dag har historien om Jazzorkesteret vært en suksessfortelling fra start til mål. Riktignok har de hatt en og annen «nedtur», men det skulle egentlig også bare mangle. Det skjer i de fleste familier, og med de tre musikalske lederne i ensemblet, Erlend Skomsvoll, Eirik Hegdal og Ole Morten Vågan, med Bjørn Willadsen som «bisitter» og administrativ leder både for Jazzorkesteret og Midtnorsk jazzsenter i Trondheim, har de små «nedturene» vært små og kortvarige.

På Moldejazz i 2024 spilte Trondheim Jazzorkester, her også med Ola Kvernberg, blant annet sammen med Artist In Residence, Bill Frisell. Foto: Jan Granlie.

Stadig høyere kvinneandel

Det har kommet krav fra bevilgende myndigheter om større kvinneandel, at hoveddelen av musikerne skal være bosatt i Trondheimsregionen, og at hoveddelen av spillejobbene skal foregå i regionen. Men for et ensemble som dette, har det viktigste vært å produsere spennende og originale, musikalske prosjekter. For Trondheim Jazzorkester er et prosjektband. I løpet av de 70 prosjektene som er gjennomført så langt, har det vært med i alt 366 musikere og teknisk personale innom. Av disse er 26% kvinner. Kvinneandelen var i 2025 på 46%, noe som kun er mulig å oppnå i Norge. Det gjelder særlig om man sammenligner med lignende ensembler på verdensbasis.

At Jazzorkesteret er et prosjektbasert ensemble er, kanskje, det som har gjort ensemblet til en helt særegen institusjon. 70 svært forskjellige prosjekter med 332 musikere, som blir håndplukket av prosjektlederen til hvert prosjekt, har ført til at hver stemme i ensemblets arrangementer, er spesialskrevet akkurat for hver enkelt musiker. Og siden de utvidede «Trondheim»- og «Midt-Norge»-begrepene, peker på regioner som har en nesten skremmende tetthet av jazzmusikere (og andre musikere som passer inn i de enkelte prosjektene, for den del), gjør dette at bandstrukturene kan endres fra gang til gang. Hver utgave av Trondheim jazzorkester er spesialtilpasset det enkelte musikalske prosjektet, og vi kan alltid være trygge på at alt blir perfekt gjennomført.

70 prosjekter

Av de 70 prosjektene spenner det musikalske uttrykket fra Chick Corea, Pat Metheny og Joshua Redman, Jason Moran og Bill Frisell, via New York Voices til Sofia Jernberg og en rekke fremragende, norske prosjekter ledet av musikere som Vigleik Storaas, Espen Berg, Marius Neset, Terje Rypdal og Knut Riisnæs, Christian Wallumrød, Maria Kannegaard og den unge powerjazz-trioen I Like To Sleep. Og selvsagt flere prosjekter ledet av de kunstneriske lederne i perioden, Erlend Skomsvoll, Eirik Hegdal og Ole Morten Vågan.

På mange måter har Midtnorsk jazzsenter og Jazzorkesterets forhold til den regionale banken Sparebank 1 SMN vært avgjørende for utviklingen av ensemblet. De gikk relativt tidlig inn med prosjektet og musikerprisen JazZtipendiaten i samarbeid med Moldejazz. Hvert år utnevner Moldejazz og Midtnorsk jazzsenter en jazZtipendiat til å skrive en konsert som blir fremført året etter på Moldejazz. Det er ført til mange av de særpregede prosjektene Jazzorkesteret har gjennomført. i tillegg til alle de andre prosjektene. Neste års JazZtipendiat er vokalist og tusenkunstner Karoline Wallace. Hun er selvsagt intervjuet i boken.

I boken blir det naturlig nok mye oppramsing av hvem som var med på hvilke prosjekter, hvor mange konserter og hvor, men også mye av det bakenforliggende, i forhold til bevilgende myndigheter, statlige institusjoner, hjembyens holdninger og alt som gjør dette til et svært spennende oppslagsverk om Jazzorkesteret.

Innsiktsfulle intervjuer

I tillegg har Mosnes gjort fine og innsiktsfulle intervjuer med flere av de mest sentrale aktørene, ikke bare de musikalske lederne, men også flere av de utenlandske «stjernene» som har medvirket i ensemblets mange prosjekter.

Noen relativt ubetydelige småfeil kan man selvsagt sette en bitte-liten finger på, som at for eksempel det Københavnbaserte Rytmisk Musikkonservatorium, eller bare «Rytmisk» som det kalles der nede, gjennomgående blir omtalt som Det rytmiske. Etter sju år i byen hørte jeg aldri noen bruke det uttrykket. Og at, i alle fall ett av bildene har fått helt feil kreditering. Jeg undrer meg dessuten over hvorfor det ikke er noen stikkordliste: Historiefortellende bøker som dette benyttes av mange lesere som oppslagsverk, da er en stikkordliste en nødvendighet.

Men dette er flisespikkeri og bør ikke ta fra noen lysten til å lese denne fantastiske historien om en av de største suksessene i norsk jazzhistorie. For Mosnes har skrevet en av de beste bøker i denne kategorien jeg har lest opp gjennom årene. Og har du en far, bror, søster, mor eller venn som «har alt» og du ikke vet hva du skal gi dem til jul, bursdag eller til en annen anledning, så er denne boken en garantert suksess.

En historiebok som oser av glede

Mosnes har sammen med bilderedaktør og designer Nick Alexander laget en historiebok som oser av glede. Med mange drivende, gode bilder, i hovedsak tatt av Thor Egil Leirtrø, men også med en rekke andre fotografers skarpe musikerøyne. Alt dette er det som gjør boken til en stor fornøyelse fra start til mål.

Fra 1. januar 2026 tar tubaisten med mye mer, Heiđa Karine Jóhannesdóttir Mobeck over jobben som kunstnerisk leder for Jazzorkesteret. Og det skal bli spennende å følge henne i fremtiden, og om hun kommer til å gjøre store endringer i ensemblet. Men det kan vi kanskje lese om i jubileumsboken som bør komme ved Trondheim Jazzorkesterets 50-årsjubileum. Vi heier på henne, og gleder oss til fortsettelsen.

Boka om Trondheim Jazzorkester egner seg som presang til nær sagt alle anledninger mener vår anmelder.

Denne saken ble først publisert på www.salt-peanuts.eu