Kunst eller krig - hvorfor bør Israel få delta i Eurovision?

Yuval Raphael, Eurovision 2025 i Basel, Sveits
Foto: Wikipedia

Kultur som krig. Når musikk blir en arena for politisk straff, hva skjer med kunsten?

Bør kunstnere straffes for statens politikk? Når Israel får delta i Eurovision 2026, tvinges vi til å stille spørsmålet: Kan musikk virkelig være et politisk fristed, eller blir kultur til krig i det øyeblikket politikk blandes inn?

Om noe bør være nøytralt, er det kultur – herunder musikk. Skal Eurovision være en arena for musikk, eller et politisk stridstema? Etter min vurdering vil det å ekskludere et land på bakgrunn av politikk utfordre hele formålet med konkurransen: en kulturell møteplass på tvers av landegrenser.

Kunstnere er ikke nødvendigvis politikere. Deltakere er først og fremst artister, ikke representanter for staten. Hvordan kan vi vite om israelske artister deler regjeringens politikk? Å straffe dem for statens handlinger virker både urettferdig og lite konstruktivt.

600 kulturpersonligheter i Norge har skrevet under et opprop som oppfordrer norske artister og låtskrivere til å avstå fra å delta i Eurovision dersom Israel får delta. Politisk sett er det forståelig. Men blir det rettferdig når utøvere straffes for sin etniske opprinnelse i en av de mest betente konfliktene i vår tid?

Jeg tviler på at sensur, utestenging og kansellering medfører konstruktive utfall – tvert imot tenker jeg at slike tiltak bare gjør ting verre. Om man til enhver tid skal straffe eller kansellere alt man er uenig i eller ikke forstår, tror jeg at vegen til flere uenigheter er kortere. Det betyr ikke at konflikten ikke eksisterer – bare at Eurovision ikke bør bli dens slagmark.

EBU (European Broadcasting Union) organiserer Eurovision, setter reglene og beskytter konkurransen mot politisk påvirkning. Nye regler for 2026 skal sikre at deltakerne konkurrerer på like vilkår, med fagjuryer, overvåkning av stemmesystemet og styrket sikkerhet for artistene. Det betyr at Israel kan delta, uten at det betyr politisk støtte, fordi konkurransen nå er utformet for å skille kunst fra politikk.

Israel har deltatt i Eurovision siden 1973 og har vunnet konkurransen fire ganger, senest i 2018 med Netta. Siden innføringen av semifinaler i 2004 har landet kvalifisert seg til finalen flere ganger og hatt flere topp-ti-plasseringer. Dette viser at Israel deltar på grunnlag av kunstneriske prestasjoner, ikke politikk.

Slik jeg forstår initiativet fra EBU er vel hele poenget å skille kunst og politikk, eller?

Å straffe kunstnere for statens handlinger er ikke nøytralitet – det er politisk represjon av kunstnere.