En hyllest til Jan Fuglset
Vi har ikke for vane å skrive mye om fotball i MoldePuls, og det skal heller ikke bli en vane. Men denne uka gjør vi et unntak rett og slett fordi Jan Fuglset fyller 80 år.
Mange vil huske han som en notorisk goalgetter på 70-tallet for både Fredrikstad og Molde FK. Ikke minst huskes han for sine seks mål borte mot Strømsgodset i siste serierunde 1976 da MFK vant 6-1. En kamp laget måtte vinne for å unngå nedrykk fra øverste nivå.
Selv var jeg så heldig å ha ham som trener i alle fall to sesonger (mulige det var flere). Først på juniorlaget til MFK én sesong og senere som trener for A-laget til Træff – i 1987 sesongen – det året alle uavgjorte kamper i de norske seriene skulle avgjøres ved straffesparkkonkurranse.
Tre av de viktigste elementene i moldensernes DNA. Fotografiet ble tatt av Erik Hattrem i 2010.
Fra sistnevnte sesong er det i alle fall én episode jeg husker og smiler godt av i dag. Træff skulle spille bortekamp mot Averøykameratene på Bruhagen. En i utgangspunktet vanskelig oppgave mot et lag som kjempet i toppen på fjerde nivå det året, og i perioder også spilte på datidens tredje nivå. Selv satt jeg sammen med blant annet den unge og lovende Nils Torhus på benken (selvsagt en helt uforståelig disposisjon av trener Fuglset) da kampen startet.
Og det ble en tett kamp. Også Træff hadde det med å karre seg opp på tredje nivå fra tid til annen. Utover i andre omgang, på stillingen 1-1 ble både Nils Torhus og jeg satt i oppvarming. Planen var øyensynlig at en av oss eller begge skulle byttes inn i et forsøk på å få en siste og avgjørende scoring for Træff. Både Nils og jeg varmet opp lenge, det drøyde i alle fall opp mot en halvtime hvor vi småløp og tøyde utenfor banen i et slags skogholt, hvor vi møtte i alle fall én hoggorm mens vi drev og gjorde oss klare.
Det var ikke mange minuttene igjen av kampen da unge Torhus og jeg ble ropt bort til benken. Ti minutter maks, vil jeg anta. Endelig! tenkte nok både Nils og jeg, nå skal i alle fall én av oss innpå. Spente og forventningsfulle stod vi og ventet på ordre da Jan Fuglset med sine 20 A-landskamper for Norge signaliserte at Træff ville gjøre spillerbytte.
Men niks, det var verken Nils eller jeg som skulle innpå disse siste minuttene. Den 42-år gamle treneren Jan Fuglset valgte å ta skjeen i egen hånd, tok av seg den røde(!) Adidas regnjakka si, tok av seg solbrillene(ja, det regnet under hele kampen), tok rullingsen ut av kjeften, stumpet den ved å tråkke den ned mot gresset, og gikk selv innpå de siste minuttene. Muligens i bytte med Kai Bystrøm som gikk ut.
Som tidligere landslagsspiller var det ikke annet å vente enn at hans ankomst på banen ble møtt med pipekonsert av hjemmepublikummet. Men «Fuggern`s» ankomst på banen hjalp ikke på resultatet. Kampen ebbet ut på 1-1, og dermed straffesparkkonkurranse for å avgjøre hvem som skulle sitte igjen med det ekstra poenget.
Også straffesparkkonkurransen ble jevn, og en avgjørelse kom ikke før i de siste to av de 2x5 straffesparekene som ble tatt. Averøykameratene misset på sin siste. Om Jan Fuglset nå scoret på Træff sin siste, ville det være Træff som satt igjen med det ekstra poenget.
Ny pipekonsert fra hjemmepublikummet da den tidligere toppscoreren på øverste nivå i Norge skred frem for å ta det som kunne bli ettermiddagens siste spark på ballen. Vel, det gikk som det brukte å gå når Jan Fuglset tok straffe; keeperen gikk til den ene siden og ballen i nettet på den andre siden. Ny pipekonsert fra hjemmepublikummet mens Herr Fuglset ruslet bort mot den ganske provisoriske tretribunen pipingen kom fra, hold armene ned lang siden, vred på armene så håndflatene syntes mot publikum, hevet skuldrene opp og ned og smilte mot et skuffet hjemmepublikum som måtte innse at slaget var tapt.
Gratulerer med dagen Jan! LEGENDE!
