Er Molde stadig storebror? MoldePuls har besøkt Kongsberg Jazzfestival
Snarky Puppy var en av flere gode grunner til å besøke årets Kongsberg Jazzfestival. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
«Lykke til hos fienden!» svarte en venninne meg da jeg sendte snap av at jeg var ankommet Kongsberg for å sondere terrenget.
Tull, selvsagt, og en fiende vil jeg neppe kunne kalle Kongsberg jazzfestival. Etter mange år som frivillig for Moldejazz, og som moldenser og nå skrivende presse fra byen, har jeg selvfølgelig et varmt hjerte og et nært forhold til festivalen fra byen min.
Men hvordan står det til hos Norges nest eldste jazzfestival (stiftet i 1964)? Jeg forventet at det ville være mange likheter, da byene er noenlunde like store og festivalene har en nokså lik profil. Etter å ha undersøkt programmet nærmere, så jeg at det var en god del kjenninger på Kongsberg-programmet, artister som med jevne mellomrom også besøker Molde. Og trekkplasteret for min del denne dagen var bandet som besøkte Molde for bare tre år siden; Snarky Puppy. Men festivalene har også en del forskjeller som jeg ønsket å undersøke nærmere.
La oss snakke om været. Også på Kongsberg, kanskje? Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Årets program på Moldejazz består av flere store, anerkjente internasjonale artister som esperanza spalding, Cécile McLorin Salvant og John Legend. Og selv om de er viktige trekkplaster innenfor den store internasjonale jazzscenen (i det minste de to første navnene), må jeg si jeg har vært en smule overrasket over den manglende tyngden innenfor norsk og nordisk jazz. Moldejazz virker å ha et fokus på store internasjonale navn innenfor jazzen, mens de går for de helt lokale navnene når det gjelder norsk jazz; Daniel Herskedal, Tuva Halse og Arne Torvik. Hvis man ønsker å se store norske navn, må man holde seg utenfor jazzsjangeren, eksempelvis Musti, SKAAR, Datarock, Ylva og Bausa. Noen særlig store norske og nordiske jazznavn er det få av på årets Moldejazz-program. Der er Kongsberg jazzfestival på banen.
Sterkt norsk og skandinavisk program
I år har de Bobo Stenson, Hannah Paulsberg, Mezzoforte, Petter Wettre, Knut Reiersrud, Maya Vik og Silje Nergaard på programmet, for å velge noen av de helt store fra vår del av Europa. Videre har de også andre store norske artister, litt på grensen av jazzsjangeren, som Silya Nymoen, Frida Ånnevik, Marit Larsen, Espen Lind og Matoma. Og som store trekkplastre, som nevnt Snarky Puppy samt Mezzoforte, og Samara Joy.
Det kan være mange grunner til denne forskjellen mellom fokus på stort internasjonalt vs stort norsk/nordisk program. Molde profilerer seg i stor grad som en internasjonal jazzfestival, mens dette fokuset ikke er like stort i Kongsberg. Det ser ut til at Kongsberg har et større ønske om å være et lokalt/nasjonalt knutepunkt for de store norske jazzmusikerne. Og for all del; Molde er også et viktig bidrag til de lokale musikerne. Et viktig pluss hos Moldejazz er jammen, som lever i beste velgående. Noe lignende var ikke å se på Kongsberg jazz-programmet.
I Molde slipper vi buss for tog
Bobo Stenson Trio. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Første konsert jeg fikk se, etter å ha blitt rammet av buss for tog, og dermed kom til Kongsberg to timer senere enn planlagt, var Bobo Stenson som spilte på det lille stedet Energimølla. Lokalet var fylt helt til randen med 240 publikummere, men bare 50 sitteplasser, og jeg ble stående så å si i døra og fikk innimellom et glimt av den store, svenske jazzpianisten. Han hadde spilt på Kongsberg jazz for første gang for 55 år siden, og gjorde i år en flott konsert med sine medmusikere Anders Jormin og Jon Fält. Videre fikk jeg oppleve en flott, spirituell og annerledes konsert i Kongsberg kirke med indisk-amerikanske ganavya, som har jobbet med blant andre Molde-aktuelle esperanza spalding.
Indisk-amerikanske Ganavya i Kongsberg kirke. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Og så sto selvfølgelig kveldens høydepunkt Snarky Puppy for tur. Og dit hadde også noe som virket som hele Kongsberg by og omegn tenkt seg, for Kongsberg Musikkteater var helt proppfullt da første tone ble spilt. Og Snarky Puppy er Snarky Puppy; de leverer og gjør jobben. No notes. Men Kongsberg Musikkteater var en lite sjarmerende bygning for en konsert - det var for eksempel sært å skulle stå i innendørs kø til konsert i lukten av en kinokiosk, og med klasserom og forelesningssaler i rommene ved siden av.
Gratiskonserter
Som utenforstående som kun har vært i Kongsberg by en gang før, for selv å spille konsert i Kongsberg Kirke, var det på tross av Kongsberg Musikkteater en god opplevelse. Sentrum er gjort om til et festivalområde, og spillestedene ligger i gåavstand fra hverandre, og ikke minst fra Kongsberg Stasjon, slik at det var enkelt å komme seg til byen på dagstur. Verdt å nevne om spillestedene, var at Kongsberg har to utendørs spillesteder med gratisprogram, og de er gratis både på dagtid og om kvelden. Jazzboksen, et koselig uteområde med hengekøye, benker, sofaer og en overbygd scene, var en flott arena for unge lovende musikere, både lokale og nasjonale, som fikk en god del spilletid gjennom dagen. Den andre utescenen var Festivalgata, et enda større uteområde med et enormt festivaltelt og langbord, ganske likt Alexandraparken i Molde. Først syntes jeg det var litt overdrevet med to utescener med gratisprogram på dagtid, men det slo meg at det gir enda større rom for unge, utforskende musikere til å få boltre seg og vise seg frem for et lokalt publikum.
Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Og dessuten bør man merke seg dette; programmet var gratis også på kveldstid. Da ble stemningen ganske lik som den pleier å være i Alexandraparken, og det var 18+. Men publikum slapp altså inn uten å betale 695kr. Dette er kanskje en diskusjon man bør ta, om hvor dyrt det skal være å gå ut på byen under festivalen, for om publikum skremmes vekk av en for høy inngangspris, risikerer man at stemningen forsvinner. Det var i hvert fall ingenting å si på stemningen i Festivalgata i Kongsberg på en torsdag kveld.
En mangeårig Moldejazz-veteran hadde i hvert fall ikke problemer med å føle seg som hjemme i Kongsberg, for selv om noen ting naturlig nok var annerledes enn hjemme, var det også en god del likheter; begge festivaler har barnejazz og Gulljazz, sentrum er rigget til med boder med alt mulig (unnskyld uttrykket) drit, det er flere spillesteder av ulik størrelse og med ulik særhetsgrad innenfor jazz, og ikke minst er Sølvbyen minst like stolt over jazzfestivalen sin som Rosenes by er. Det som slo meg, var at det var overraskende forfriskende å være festivaldeltaker i en by som ikke er min egen. Selv om jeg riktignok møtte på noen bekjente (jazzmiljøet i Norge er ikke akkurat stort), var det deilig å få spankulere rundt i fred, være helt anonym og oppdage noe helt nytt som utenforstående. Og i lys av den opplevelsen alene anbefaler jeg å reise på en helt ny festival utenfor hjembyen. Det er nok festivaler å velge blant i vårt langstrakte land.
Men først telles det ned til den jazzfestivalen som tross alt må sies å være favoritten, vi ses i uke 29 i Rosenes by!
MoldePuls har dekket (deler av) Kongsberg Jazzfestival for første gang. Selfievariant: Annlaug Gerritdina Pijfers.
Se mer av hva som skjer i Molde
Finn konserter, arrangementer, aktiviteter, restauranter og opplevelser.
