Magnus Larsen skal spille to festivaler på én dag: Sommeren er hektisk

Lørdag 11. juli blir en travel dag for Magnus Larsen. Først står Trollkaukfestivalen i Åndalsnes på programmet med Valkyrien Allstars. Senere samme kveld går turen videre til Midsundfestivalen, der han entrer scenen med Di Derre. Vi tok en prat med den Molde-oppvokste musikeren om jazzrøttene, inspirasjonen, Kirkens Bymisjon – og hvorfor han fortsatt gleder seg til hver eneste konsert.

Annonse:

Fra Bekkevoll til jazzklubben

Oppveksten i Molde la grunnlaget for hele musikerkarrieren, forteller Magnus.

Magnus Larsen
Foto:

– Molde og oppveksten har betydd alt. Med Kjetil Venås og jazzvalgfag på Bekkevoll ungdomsskole kom jeg tidlig i gang i jazzklubben. Hadde også lovlig inngang som 16-åring på Lucullus.

Der var jazzklubben aktiv. Det var vel der alt skjedde i Molde på den tiden. Ypperlig læring å henge der. Fikk spilt med lokale helter som Åge Venås, Torstein Fuglseth, Erling Aksdal, Svein Strande og flere.

Senere ble det fire år med klassiske studier på Musikkonservatoriet i Oslo. Jazzgenene får jo kjørt seg og er med meg i mye, selv om jeg aldri har tenkt så veldig i båser. Som i Valkyrien Allstars er det jo mye impro – aldri en lik konsert der. Så jazzbakgrunn blir aldri feil.

Fra Trollkauk til Midsund på én dag

Programmet denne sommeren er tettpakket, og festivaldagen i Romsdal blir ekstra hektisk.

Valkyrien Allstars
Foto: Pressebilde fra MYLDR

– Sommeren er hektisk, ja. Gleder oss til Midsund. Skal rekke det.

Først på dagen er det Trollkaukfestival i Åndalsnes med Valkyrien. Det er jo et prosjekt som spiller masse på ulike scener. Vi har hatt to utsolgte konserter i Operaen og skal spille på Øyafestivalen for andre gang, blant annet. Et band i stadig utvikling og med stadig flere lyttere. Morsomt å stadig få lære nye ting som en godt voksen mann.

Hva ville 20 år gamle Magnus sagt?

Vi spør hva 20 år gamle Magnus ville blitt mest overrasket over dersom han fikk se musikertilværelsen i dag.

– Overrasket? Tja …

Selvfølgelig er det stort å få lov til å spille for masse folk. Jeg ser også stadig nye generasjoner som kan tekstene og digger svette 60-pluss-åringer. Og så det å få være med på såpass varierte ting.

Variasjon framfor én sjanger

Han har aldri vært opptatt av å holde seg innenfor én musikalsk retning.

– Spennet og variasjonen er en stor fordel, tenker jeg. Tror jeg aldri hadde giddet å bare holde meg til én sjanger. Kunne sikkert havnet i et symfoniorkester også, men der tror jeg ADHD-en har slått inn.

Lokale helter og store jazzlegender

Når Magnus blir bedt om å trekke fram de viktigste inspirasjonskildene, begynner han hjemme i Molde.

– Helter og inspirasjonskilder har vært mange gamle lokale navn som er nevnt her. Ellers er det jo mange jazzlegender – Mingus, Thelonious Monk, John Coltrane og flere.

Gleder meg til Nick Cave på Øya. Få ham til Romsdalsmuseet en gang!

Et nytt publikum for Di Derre

Di Derre
Foto: Privat

Etter mange år på veien har Magnus merket en tydelig endring blant konsertpublikummet.

– Rart med Di Derre. Flere og flere unge kan tekstene på de rareste låtene. Morsomt.

Savner kanskje at det var litt mer rufsete før. Vi er en gjeng som fortsatt synes dette er skikkelig gøy og gleder oss til hver eneste konsert.

Annonse:

Et liv utenfor scenen

Ved siden av musikken har Magnus beholdt en fast jobb gjennom hele karrieren.

– Har tviholdt på den faste jobben min i Kirkens Bymisjon i over 20 år. Det er en fin jobb, med fokus på helt andre ting. Også blir det litt musikk i jobben der også.

Bymisjonen er en stor organisasjon med rundt 60 ulike virksomheter i Oslo. Vi jobber spesielt med fattige tilreisende, en gruppe som dessverre stadig vokser. Mat, helsehjelp, akutt overnatting, juridisk hjelp og mye mer.

– Umulig å ikke savne Molde

Selv om Oslo har vært hjemmebane i mange år, er forholdet til Molde uforandret.

– Jeg er heldig som får komme hjem til Molde ofte. Umulig å ikke savne den byen. Fjord, fjell og fotball.

Det er hyggelig å ta med folk til Molde. Den jobben som er gjort med Fuzzy, Die Tankstelle og folka rundt Rabalderfestivalen er det bare å takke og bukke for. «Molde leverer», sier mange av kollegaene mine.