Molde Rådhus
Foto: Samuel Pettersson.
Statsforvalteren i Møre og Romsdal vil stimulere til økt samarbeid mellom kommunene. Nå er det fordelt 10,5 millioner kroner til utviklingsprosjekter for 2027. I Romsdal vurderes blant annet felles administrative tjenester, mens enkelte samarbeid kan bli utvidet til å omfatte hele fylket.
Knapphet på både fagfolk og økonomiske midler har ifølge Statsforvalteren forsterket behovet for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal. Satsingsområdet for 2027 er derfor samarbeid som kan bidra til effektivisering, omstilling og mer bærekraftige kommunale tjenester.
Statsforvalteren har særlig oppfordret kommunene til å søke om midler til prosjekter innenfor de største tjenesteområdene, helse og omsorg og oppvekst.
Molde er oppført som mottakerkommune for fem millioner kroner fordelt på fem prosjekter, hvorav fire omfatter samarbeid med andre kommuner.
Én million kroner er innvilget til videre arbeid med interkommunalt samarbeid mellom Molde, Aukra, Hustadvika, Rauma og Vestnes.
Molde får nær halvparten av midlene
Av de 10,5 millionene Statsforvalteren har fordelt for 2027, går fem millioner kroner til prosjekter hvor Molde står som søkerkommune.
I tillegg til millionen til interkommunalt samarbeid i Romsdal er det innvilget 1,5 millioner kroner til MØROs arbeid med demokratisk beredskap, 750 000 kroner til sentral tilgangsstyring i DigiMR-samarbeidet og et tilsvarende beløp til interkommunalt samarbeid innen vann og avløp.
Molde kommune får også én million kroner til etablering av prosedyrer og rutiner for rydding av planarkiv. Dette er det eneste av de fem prosjektene som gjelder Molde alene.
Midlene skal utbetales tidlig i 2027 og brukes til fornying og innovasjon, ikke ordinær drift.
Hva kan kommunene løse sammen?
I slutten av oktober behandlet Molde kommunestyre en sak om hvilke nye og eksisterende samarbeid som skal prioriteres i det videre utredningsarbeidet.
Tre nye samarbeidsområder er identifisert: dokumentasjonsforvaltning og arkiv, kart- og oppmålingstjenester samt lønn og regnskap.
I tillegg skal organiseringen av fem eksisterende samarbeid vurderes: Krisesenteret for Molde og Omegn, landbrukssamarbeidet, ROR-IKT, ROR-Innkjøp og Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal. For de tre sistnevnte vurderes muligheten for å utvide samarbeidene til å omfatte hele Møre og Romsdal.
Små og sårbare fagmiljøer
Kommunedirektørens saksframlegg beskriver flere utfordringer ved dagens organisering av kommunale tjenester.
Innen dokumentasjonsforvaltning peker fagmiljøene selv på at få ansatte gjør det utfordrende å håndtere arbeidsmengden, at arbeidet preges av mye «brannslukking», og at det er lite tid til utviklingsoppgaver.
Innen kart og oppmåling er det svært få autoriserte eiendomslandmålere i regionen, mens også fagmiljøene innen lønn og regnskap beskrives som sårbare.
Kommunedirektøren viser samtidig til erfaringer fra Trøndelag som tilsier at det kan være betydelige innsparingsmuligheter ved tettere samarbeid om administrative støttefunksjoner.
Større fagmiljøer kan også bidra til bedre rekruttering, økt kompetanse og mindre sårbarhet ved sykdom og fravær
NAV Molde.
Foto: Petter Haakon Pettersson
Ikke alle samarbeid lar seg gjennomføre
Et eksempel på utfordringene ved å samle kommunale tjenester finner vi i et tidligere forsøk på å etablere felles NAV-ledelse.
I mars i år bestilte kommunedirektørene i Molde, Rauma og Vestnes en utredning av felles NAV-leder for de tre kommunene.
Etter en risikoanalyse og det kommunedirektøren beskriver som «betydelig motstand til prosessen fra ansattrepresentantene», besluttet fylkesdirektør Stein Atle Veland å ikke gå videre med samarbeidet.
Krever økonomiske besparelser
Molde kommunestyre har stilt et tydelig krav til arbeidet videre.
– Molde kommunestyre forutsetter at alle nye interkommunale samarbeid gir klare økonomiske besparelser for kommunen.
Samtidig skal eventuelle nye eller utvidede samarbeid vurderes opp mot demokratiske konsekvenser, lokalpolitisk innflytelse og risikoen for sentralisering av kompetanse, arbeidsplasser og beslutningsmyndighet.
Større samarbeid kan med andre ord gi økonomiske og kvalitetsmessige gevinster, men også føre til at beslutningene tas lenger unna den enkelte kommune.
Fra utredning til handling
Med finansiering fra Statsforvalteren og politisk forankring i Molde skal kommunen jobbe videre med å kartlegge mulige gevinster, ressursbehov, risiko og organisering av samarbeidene.
Det er ikke fattet endelige vedtak om etablering av de nye samarbeidene som er lagt frem. Det kommer ikke frem i dokumentene hvor store økonomiske besparelser kommunene kan oppnå.
Spørsmålet er om kommunene gjennom å løse flere oppgaver sammen kan redusere kostnadene og samtidig sikre gode tjenester til innbyggerne.
