Konferansen ble avsluttet med en paneldiskusjon og spørsmål fra salen. Foto: Hilvi Auerdahl.
Torsdag denne uken tok konferansen "Når naturen sender regninga til næringa" opp ulike sider ved naturrisiko i regionen.
Konferansen var arrangert av SEBAN - Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning, og fant sted på Krona på Romsdalsmuseet. Blant foredragsholderne var representanter fra NINA, Sparebanken 1 SMN, NTNU, NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi, fylkeskommunen og Kristiansund kommune. Inge Bruheim, daglig leder ved Runde Forsking, snakket om naturrisiko for havnæringene og hvordan forskning og praktiske verktøy kan hjelpe næringen å ta vare på de marine ressursene.
I Møre og Romsdal lever vi i stor grad av naturen, blant annet gjennom havnæring og turisme. Skal vi kunne fortsette med det i kommende generasjoner, må vi ta vare på den. Gjør vi ikke det, blir det dyrt.
Hva betyr naturrisiko?
Naturrisiko handler om faren for negative konsekvenser for næringsliv og samfunn når natur og naturmangfold går tapt eller forringes. For bedrifter kan det bety direkte tap, for eksempel hvis fiskebestander svekkes eller økosystemer kollapser. Det kan også bety at næringslivet må betale for tiltak mot naturtap, eller tåle nye krav, strengere reguleringer og dyrere finansiering fra bankene.
Forsker Christian Pedersen fra NIBIO snakket om arealnøytralitet og restaurering av natur som svar på økende naturrisiko. Foto: Hilvi Auerdahl.
Store bedrifter fører an
De største norske bedriftene har tatt naturrisiko innover seg og styrer mot mer bærekraftig drift og bedre risikostyring. Forsikringsbransjen har priset naturrisiko inn i produktene sine, ble det sagt fra scenen, og bankene går prosjekter nøyere etter i sømmene før de gir finansiering.
SpareBank 1 Alliansens bærekraftsbarometer, presentert av analytiker Sindre Kumle Berg, viser at små og mellomstore bedrifter sakker akterut i den grønne omstillingen. Også kommunene kommer ofte til kort når det gjelder bærekraftig arealforvaltning. Mange arealplaner er vedtatt uten tilstrekkelig kunnskap om natur- og klimahensyn, fare og risiko. Kristiansund kommune fortalte om erfaringer med feilslått "planvask" av gamle arealplaner, og om kollisjonen mellom faglige råd og politiske interesser.
En unnlatelsessynd er ikke noe vi gjør, men noe vi lar være å gjøre. Ingen bestemmer seg for å ødelegge fiskebestandene eller grunnlaget for turistnæringen. Det skjer gradvis, gjennom mange små beslutninger der naturen ikke ble veid med, fordi ingen spurte, eller fordi kortsiktige økonomiske interesser fikk styre. Regningen kommer likevel.
Det er billigere å handle nå
Kunnskapen om naturrisiko finnes, men har ikke nådd dem som trenger den mest: de små og mellomstore bedriftene, og kommunene som bestemmer hvordan arealene våre brukes. Tidlige, kunnskapsbaserte vurderinger er langt billigere enn opprydding i etterkant. Kommunene trenger kompetanse og kapasitet til å ta naturen med i planarbeidet fra starten, og næringslivet må forstå hva naturrisiko betyr for egen bedrift.
Offentlig sektor, friluftslivet og andre organisasjoner var godt representert på konferansen om naturrisiko. Næringslivet kunne med fordel vært bedre representert. Skal vi fortsette å leve med og av naturen i Møre og Romsdal, må flere bedriftsledere møte opp når dette temaet står på dagsordenen, og ikke vente til regningen havner på bordet.
Hilvi Auerdahl
