Molde Rådhus
Foto: Samuel Pettersson
Bare en drøy måned etter at Helse Møre og Romsdal og kommunene ble enige om tettere samarbeid, reagerer kommunedirektøren i Molde på hvordan helseforetaket involverer kommunene i omstillingsarbeidet.
Marianne Stokkereit Aasen
Foto: Molde Kommune
Den 22. september møttes representanter fra Helse Møre og Romsdal (HMR) og kommunene i fylket til et ekstraordinært partnerskapsmøte i Molde. Partene ble enige om å styrke involveringen i omstillingsprosesser som kan få store konsekvenser for den andre parten.
Nå stiller Molde kommune spørsmål ved hvordan dette følges opp i praksis.
I et saksframlegg til formannskapets møte tirsdag 10. november retter kommunedirektøren kritikk mot helseforetakets håndtering av flere omstillingsprosesser.
Fikk én uke til å svare
Den 28. oktober sendte HMR fire omstillingsrapporter til kommunene i fylket, med svarfrist 9. november.
Rapportene inngår i helseforetakets omstillingsarbeid for perioden 2026–2030 og omhandler tiltak som kan få betydning for både kommunale helsetjenester, beredskap og økonomi.
Kommunedirektøren mener fristen er for kort til å sikre forsvarlig administrativ og politisk behandling.
HMRs samhandlingssjef har ifølge saksframlegget vist til at omstillingsarbeidet tidligere har vært diskutert i flere samarbeidsfora. Samtidig erkjenner helseforetaket at partene ideelt sett burde hatt bedre tid og sikret bedre involvering.
«Informasjon er ikke det samme som medvirkning», skriver kommunedirektøren i sin vurdering.
Sykehuset SNR.
Foto: Samuel Pettersson
Frykter flere oppgaver til fastlegene
Kommunedirektøren er særlig bekymret for forslag om å overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til fastleger og kommunale tjenester.
Flere av tiltakene bygger ifølge saksframlegget på at oppgaver kan flyttes ut av sykehusene for å frigjøre kapasitet og redusere kostnader.
Kommunedirektøren mener imidlertid at enkelte oppgaver fortsatt hører hjemme i spesialisthelsetjenesten, og stiller spørsmål ved om forslagene er forenlige med dagens ansvarsdeling etter helselovgivningen.
Det pekes også på at konsekvensene for kommunenes økonomi, bemanning og kapasitet er utilstrekkelig utredet.
Mangler penger til kai i Midsund
Saksframlegget trekker også fram arbeidet med en-redderordningen i Midsund.
Her beskriver kommunedirektøren samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket som positivt. Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der kommunen har vært involvert.
Samtidig bygger analysen på at nødvendig kai-infrastruktur i Midsund er tilgjengelig.
Kommunen eier den aktuelle infrastrukturen, men det er ikke bevilget investeringsmidler til nødvendige tiltak ved kaianlegget.
Kommunedirektøren mener derfor at en sentral forutsetning for ROS-analysen ikke er oppfylt, og ber HMR vurdere behovet for en oppdatert analyse før endelig beslutning.
Stiller spørsmål ved ressursbruken
Kommunedirektøren tar også opp organiseringen av helsefellesskapet mellom kommunene og HMR.
Ifølge saksframlegget vil anslagsvis 160–170 personer være involvert i ulike råd, utvalg og samarbeidsarenaer, selv etter en foreslått reduksjon i antall faglige samarbeidsutvalg fra tolv til seks.
Kommunedirektøren mener ressursbruken og nytten av organiseringen bør vurderes nærmere.
Behandles tirsdag
Kommunedirektøren foreslår at formannskapet krever tidligere og mer reell involvering av kommunene i omstillingsarbeidet.
Forslaget understreker også at oppgaver ikke kan overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene uten at ansvar, finansiering, kompetansebehov og juridiske forhold er avklart.
Saken behandles i Molde formannskap tirsdag 10. november. Forslaget er foreløpig ikke et politisk vedtak.
