Gjenoppståtte jazzister uten Grete Stitz

Martin Horntvedt i Jaga Jazzist. Foto: Jan Granlie.

Det begynner å bli en stund siden vi hørte noe nytt fra kollektivet Jaga Jazzist, denne vennegjengen fra Vestfold-traktene som tok musikk-Norge og verden med storm for en del år siden.

Annonse:

Fremdeles er det søskentrioen Horntvedt, med Martin på trommer, perkusjon og programmering, Lars på gitarer, pedal steel, klarinetter, saksofoner, keyboards, synthesizer, vibrafon, piano og programmering, og Line på tuba, althorn, eufonium, fløyte og vokal som fronter dette mangehodede «trollet». I tillegg var jazzistene, som tidligere, besatt med Marcus Forsgren på gitar og vokal, Even Ormestad på bass, Erik Johannessen på trombone og vokal, Øystein Moen på synthesizer, clavinet og Hammond-orgel, og Andreas Mjøs på vibrafon. Og det var tydelig at det var flere enn meg som hadde savnet bandet på scenen, for her var det lang kø ved innslipp i Teatret Vårt, og, selvsagt, stående publikum, som vi i GGG (Gretne Gamle Gubber) ikke setter nevneverdig pris på.

Martin Horntvedt sa tidlig i konserten at alt det som skulle spilles var nyskrevet materiale, hvor mye vil komme på ny plate i 2027. Men om det var tilfelle, var det umulig for undertegnede å fastslå. For musikken til dette kollektivet, er, og har alltid vært, en drivende symbiose av rocka energi, kollektivt og tett spill og musikk som får dansefoten til å bevege seg relativt fritt.

I tillegg til den drivende og tøffe musikken, er alltid produksjonene til jazzistene satt opp som spilte de på en av de største scenene. Vi fikk utmerket lys- og lydproduksjon og det virker som en viktig ting i bandets konserter er at her skal publikum bevege seg og svette. Noe jeg følte gjengen fikk til denne sene kvelden.

En gang hørte jeg en historie om dette bandet. Det var i starten, og en lydmann hadde blitt hyret til å kjøre lyden på en av konsertene. Han kjente ikke bandet fra før, og da han kom tilbake fra jobben og noen spurte om musikken, svarte han at det var «korps med platespiller». Det er mange år siden. For nå er Jaga Jazzist så mye mer. Dette er proft til fingerspissene, samtidig som det er løst og improvisert og med en energi som kan spare halve landet for utbygging av vindkraftverk i år framover. Tøft, drivende og ytterst medrivende!

Jan Granlies artikler for MoldePuls under Moldejazz er et samarbeid med jazznettstedet salt-peanuts.eu.

Neste
Neste

Espen Berg: Strøken pianotrio