Glissent blant publikum, men utmerket kommunikasjon mellom musikerne

OJKOS for et noe glissent publikum i Teatret Vårt torsdag kveld. Foto: Jan Granlie.

På de store, norske festivalene, er det omtrent umulig å få med seg alt.

Annonse:

Særlig da festivalen legger to spennende konserter samtidig, samtidig som et av de store navnene blir presentert på scenen oppe på Romsdalsmuseet.

Her nede i byen ble nok ensemblet OJKOS, som gjorde nyskrevet musikk av altsaksofonisten Maria Dybbroe, den tapende part denne kvelden. Kanskje ikke så mye på grunn av John Legend, som spilte på Romsdalsmuseet, men mer på grunn av at de spilte samtidig med folkrockbandet Reolô i nabolokalet på Die Tankstelle.

Jeg valgte å dele mellom de to konsertene, og startet i Teatret Vårt med Maria Dybbroe og OJKOS, for anledningen med hele seks gjester eller vikarer.

Det er ikke enkelt for en festival å få logistikken til å klaffe 100%. Og denne tidlige kvelden ble musikerne i Teatret Vårt offer for konsertkollisjoner, ikke bare mellom dem og Reolô,  men også med det som skulle være hovedkonsert oppe på Romsdalsmuseet med SKAAR som oppvarmer for John Legend, som visstnok er en legende i levende live innenfor de kretser som er mer opptatt av pop enn god jazz. Det var ingen tvil om hva salt peanuts* sin utsendte valgte, men skal man dømme etter rapportene som kom drivende ned fra museet, så var det visstnok en relativt kjedelig seanse med piano og vokal.

På grunn av populariteten til Legend, og at  en stor del av publikum ville få med seg de to artistene, var det mer enn god nok plass i Teatret Vårt for OJKOS sin mest trofaste fanskare.

Maria Dybbroe og OJKOS i Teatret Vårt torsdag kvel. Foto: Jan Granlie.

Maria Dybbroe hhar nettopp kommet ut med plateprosjektet Øyeblikk, på selskapet Sonic Transmissions, med sitt danske «kammerjazz»-ensemble Cactus sammen med OJKOS. Hun er en av de mange, danske, kvinnelige saksofonistene som har «emigrert» til Norge, og har bosatt seg i Oslo og har studert ved Norges Musikkhøgskole. Og plasseringen både stedlig og tidsmessig passet perfekt for den unge damen fra Roskilde-regionen. Hun fikk raskt innpass i OJKOS, og på kort tid har hun gjort to prosjekter med orkesteret med sin musikk.

Den versjonen vi fikk av OJKOS denne kvelden var med Dybbroe på altsaksofon, Mariam Wallentin på vokal, Andrea Giordano på vokal, fløyte og elektronikk, Sigrid Aftret på saksofon og fløyte, Ville Lähteenmäki på bassklarinett, Øyvind Mathisen på trompet, Jørgen Bjelkerud på trombone, fiolinistene Tuva Halse og Katt Hernandez, cellisten Andrine Dyblie Erdal, tubaisten Lars Andreas Haug, gitaristene Karl Bjorå og enten Åsmund Perssønn Ødegaard eller Torstein Slåen, bassisten Petter Asbjørnsen og trommeslageren Trym Saugstad Karlsen.

Jeg har alltid hatt stor sans for komponeringen til Dybbroe, og hennes danske band, Cacus, har lenge vært en favoritt på den danske jazzscenen. Hennes utgivelse med Cactus og OJKOS, fikk utmerket anmeldelse her på ditt favorittnettsted, og hennes medvirkning i Danish Clarinet Choir, var og er en spennende, dansk konstellasjon.

Verket denne kvelden hadde hun kalt «WOOD WIDE WEB» – The mysteries of mycelium composed for jazz orchestra!, og improgramteksten beskriver Dybbroe verket som «en poetisk skildring av og refleksjon over soppens mystiske liv med dens brede forgreninger og vitale rolle for både mennesker, dyr og planter, og sammenhengen og forbindelsen mellom menneske og natur. Sopp er nøkkelspillere i de fleste av livets prosesser og finnes flere steder enn du tror, til og med inne i din egen kropp. De gir trær og dyr kunnskap og næringsstoffer, og setter spørsmålstegn ved både vår forståelse av individualitet og intelligens. Verket vil undersøke denne kommunikasjonen og arbeide med grener, nettverk og mystikk på ulike måter».

Å være på Moldejazz 2026, har vært en remse av konserter med biologi som tema. Trondheim Voices snakket om møte mellom der en elv renner ut i et hav eller en fjord, og saltvannet beveger seg under ferskvannet før de blandes, og Karoline Wallace snakket om sjiraffenes samtaler, hvordan trær kommuniserte og proosesser i naturen vi anligvis ikke tenker så mye på.

Og her dreide det seg altså om sopp!

Jeg overvar halvparten av konserten. Og det jeg fikk høre var Dybbroes «danske» landskap brettet ut for publikum ved hjelp av gode, musikalske innsatser fra bandet. Og om Wallace snakket om kommunikasjonen mellom trær, fikk vi her utmerket kommunikasjon mellom musikerne. En fin stund med altfor få publikummere i salen.

Jan Granlie artikler for MoldePuls under Moldejazz er et samarbeid med jazznettstedet salt-peanuts.eu.