Det rette united

Lina Langendorf i aksjon torsdag kveld. Foto: Jan Granlie.

Langendorf United var, for ikke altfor lenge siden, et helt ubeskrevet blad for undertegnede da utgivelsen Undercover Beast på Rosengård Records ramlet inn i skrivestua.

Annonse:

Bandet debuterte med utgivelsen Yeahno Yowouw Land (2023), men den gikk meg hus forbi.

Jo da, jeg kjente til de fleste musikerne, med bassisten Ole Morten Vågan, trommeslageren Andreas Werliin, keyboardisten og bratsjisten Martin Hederos og keyboardisten og gitaristen Daniel Bingert. Men bandlederen og saksofonisten Lina Langendorf, kjente jeg ikke til fra før.

Langendorf har tilbragt en del tid i Etiopia, hvor hun studerte og spilte med de beste jazzmusikerne i landet og regionen. Hun har lært seg alle «grepene» i musikken, og sammen med dette stjernelaget av svenske og norske musikere, funne det nesten ikke gå galt. Og fra min posisjon bakerst i lokalet, kunne jeg nesten bare slenge meg ut i det bølgende «havet» av publikum som elsket denne duvende, deilige og energiske musikken.

Så var det natt, men før jeg krøp under dynen, fikk jeg med litt av konserten med esperanza spalding, vokalisten ESKA og den franske perkusjonisten Melissa Hié inne i Teatret Vårt. Men enten var hodet for fullt av store, musikalsk opplevelser, eller så ble dette relativt stillestående, så jeg valgte å følge planen om å komme  meg til sengs.

Planen var at jeg skulle komme meg opp «før fugla har fisi» for å få med meg Morgengry-konserten klokken 07:00, oppe i Reknesparken med esperanza spalding og den britiske  saksofonisten Shabaka, som, for øvrig, har egen konsert senere i dag. Men det sprakk med solid margin. Men ryktene forteller om en fin morgenstund med de to og godt med publikum, som enten hadde gått rett fra jam session eller som hadde hatt vekkerklokken på altfor tidlig denne fredagen.

Jan Granlie artikler for MoldePuls under Moldejazz er et samarbeid med jazznettstedet salt-peanuts.eu.

Publikum som elsket denne duvende, deilige og energiske musikken. Foto: Jan Granlie.

Forrige
Forrige

Glissent blant publikum, men utmerket kommunikasjon mellom musikerne

Neste
Neste

Harry Mack: Portlands Peer Gynt