Hyggelig time med Endre Ruset og Arild Stavrum

Med 45 mål på 73 kamper, og en ny roman i bagasjen var det lett for Arild Stavrum å vende tilbake til Molde fredag kveld.

Det var relativt tett mellom gamle fotballstjerner i Fuzzykjelleren fredag kveld da West Ham-supporter Endre Ruset sammen med Arild Stavrum snakket om sistnevntes nyeste roman «Ukyssede sko». Og gudene skal vite at West Ham-supportere kan trenger en avsporing nå og da om dagen, der de ligger og dupper rett over nedrykksstreken i Premier League. En Arild Stavrum i god gammeldags toppform kunne ha vært akkurat det Londonklubben kunne ha trengt.

Men den muligheten eksisterer altså ikke lengre, og den godeste Stavrum, nå 53 år gammel, gjør seg nok i dag bedre i Fuzzykjelleren enn på en fotballbane. No offense.

Og det ble en hyggelig drøy time da duoen gikk gjennom Stavrums siste roman, inkludert et sideblikk til noen av hans tidligere utgivelser.

Arild Stavrum debuterte skjønnlitterært med «31 år på gress» i 2008 og har etter den tid i tillegg til en kriminalroman og en biografi (om Åge Hareide) også skrevet en rekke barnebøker og «Siste mann på rygg» som kan sies å være forløperen til høstens roman.

Stødig programledelse da Endre Ruset møtte Arild Stavrum i Fuzzykjelleren. Foto: Petter Haakon Pettersson.

I sin nyeste bok vender Stavrum igjen tilbake til et arbeidersamfunn i Kristiansund hvor også idrett står sentralt. I samtalen mellom Ruset og Stavrum kommer de ofte inn på det faktum, det er jo faktisk det, at Kristiansund opp gjennom årene har vært arbeiderklassens by, mens Molde i større grad har vært borgerskapets by. Til tross for at denne klippfiskadelen i hine hårde dager skal ha brukt Molde som ferie- og rekreasjonsdestinasjon. Og okei da, vi skal heller ikke glemme at Erik Hattrem for et par tiår siden satt inn følgende rubrikkannonse i Tidens Krav: «Hyttetomt ønskes kjøpt i Kristiansund sentrum».

Hvor jeg vil hen med alt dette? Aner ikke – muligens bygge opp under en fogderistrid som for lengst burde vært avskaffet. Ikke minst på grunn av brødrene Stavrum, i denne sammenheng med lillebror Arild i spissen.

Og Endre Ruset, han har utviklet seg til å bli en av de stødigste litterære samtalepartnerne en forfatter kan ha i sitt møte med publikum. Ruset, på ingen måte beskjeden, tar aldri større plass en han strengt tatt må, noe som også ble understreket under lanseringen av han siste diktsamling «Stjålet venn», også det i Fuzzykjelleren, i fjor høst. Til tross for at han selv hadde full kontroll og regi på egen lansering, ble det nesten ikke gjort plass til hovedpersonen, Endre Ruset. Her ble det først og fremst gjort plass til venner og kolleger som (også) hadde noe å melde. Slikt blir det gode programledere, eller skal vi si samtalepartnere av.

Og det fikk også Arild Stavrum til fulle erfare der han fikk lov å øse av sin skriveglede, leseglede og formidlingsevne for en godt besatt Fuzzykjeller.

Kort oppsummert, uten å spoile noe som helst, kan følgende sies om «Ukyssede sko»:

Albert Svendsvik er 22 år og jobber på klippfiskbrygga i Kristiansund i 1937.
Han er også en talentfull bryter som drømmer om å kvalifisere seg til arbeider-OL i Antwerpen.
Kjæresten Emilie jobber på samme brygge, og forholdet deres er nært, men sårbart.
Albert sliter med sjalusi, usikkerhet og følelsen av å ikke være god nok.
Treningene blir både flukt og besettelse, mens livet rundt ham blir stadig mer krevende.
Miljøet preges av klassekamp, harde arbeidsdager og et lokalsamfunn i endring.
Albert møter motstand både i ringen og i kjærligheten, og må ta vanskelige valg.
Drømmen om OL kolliderer med realitetene i arbeiderlivet.
Boka skildrer hvordan ambisjon og nederlag former et ungt menneske.
Ukyssede sko blir til slutt en historie om verdighet, identitet og hva som egentlig betyr noe.

Boka tittel spiller på hvor farefullt det kunne være å bevege seg på tvers av de fire landene Kristiansund består av i sin jakt på kjærligheten. Hvordan det går med Albert får man best med seg ved å lese boka.