Romsdalskonferansen: Jeg tror aldri USA kommer til å forlate NATO.

Tidligere viseadmiral Louise Dedichen mener USA aldri vil forlate NATO. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Louise Dedichen, rådgiver og tidligere viseadmiral, tegnet i sitt innlegg på Romsdalskonferansen et alvorlig bilde av den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge og Europa står i.

Annonse:

Med utgangspunkt i Moldes krigshistorie minnet Dedichen de vel 250 tilhørerne om at regionen også tidligere har vært rammet av dramatiske internasjonale konflikter. Denne historien bør brukes som en påminnelse om betydningen av beredskap og motstandskraft, sa hun i sitt innlegg på Romsdalskonferansen.

Ifølge Dedichen er Norge nå inne i en periode preget av det hun omtaler som hybridkrig og nervekrig. Hun viste til sabotasje, cyberangrep, dronehendelser og andre former for press som eksempler på hvordan stormaktskonflikter allerede påvirker Norge. Men: dette betyr ikke nødvendigvis at Norge står foran en ny krigssituasjon som under andre verdenskrig.

Russland er den sentrale sikkerhetstrusselen

Dedichen peker på Russland som den klart viktigste sikkerhetsutfordringen for Norge. Hun knytter dette til krigen i Ukraina, som hun mener også handler om norsk og europeisk sikkerhet.

- Ukraina fører i praksis en kamp som bidrar til å holde Russland tilbake fra resten av Europa.

Samtidig trakk hun frem følgende paradoks:

- Norge har økonomisk kommet relativt godt ut av energikrisen som fulgte Russlands bruk av gass som pressmiddel mot Europa. Men nettopp Norges rolle som energinasjon gjør oss sårbare. Store verdier, kritisk infrastruktur og en åpen økonomi kan gjøre Norge attraktivt som mål for påvirkning og sabotasje.

Bekymret for NATO – og USAs rolle

Dedichen kom også inn på forholdet mellom Europa og USA når det kommer til NATO. Hun fremhevet betydningen av artikkel 5 og prinsippet om at et angrep på ett medlemsland skal betraktes som et angrep på alle.

Drøyt 250 mennesker er på plass i Bjørnsonhuset i dag under Romsdalskonferansen. Foto: Petter Haakon Pettersson.

I denne anledning uttrykte hun bekymring for den politiske utviklingen i USA under Donald Trump og for den retorikken USA fører rundt NATO. Usikkerheten rundt amerikansk engasjement viser at europeiske land må ta et større ansvar for egen sikkerhet, mente hun, men la samtidig til:

- Jeg tror aldri USA kommer til å forlate NATO.

Norges tette forsvarssamarbeid med Storbritannia og Tyskland ble også trukket frem. Nye fregatter og ubåter ble presentert som en mulighet for norsk forsvarsindustri og næringsliv.

Sverige og Finland har endret Norges sikkerhetsbilde

Samtidig fremhevet Dedichen at svensk og finsk NATO-medlemskap innebærer en svært viktig endring for norsk sikkerhet. Med Sverige og Finland i alliansen mener hun at Norden har fått et langt tettere sikkerhetspolitisk og militært samarbeid.

Men internasjonalt samarbeid forutsetter tillit og felles verdier. I den anledning uttrykte hun bekymring for politiske krefter som utfordrer den eksisterende internasjonale sikkerhetsordenen og respekten for folkeretten.

Næringslivet må se sikkerhet som sitt eget ansvar

Hovedbudskapet fra Dedichen var at sikkerhet ikke lenger kan betraktes som en oppgave som først og fremst tilhører Forsvaret og myndighetene.

Sikkerhetspolitikk koblet hun til næringslivet, forsyningskjeder, energi, teknologi og samfunnets øvrige funksjoner.

- Bedrifter må kjenne sine sårbarheter, sikre systemene sine og vite hvor de er avhengige av andre virksomheter.

Dette er etter hennes syn en del av totalforsvaret – hvor hele samfunnet må bidra til å opprettholde nasjonal sikkerhet og motstandskraft.

Klima og geopolitikk henger sammen

Avslutningsvis løftet Dedichen frem klimaendringene som en sikkerhetspolitisk utfordring. Hun påpekte at issmelting i Arktis kan endre både transportveier, forsyningslinjer og stormaktenes strategiske interesser.

Her ble den nordlige sjøruten trukket frem som et eksempel. Russland, Kina, Canada og Norge har ulike interesser i et Arktis som er i rask endring. Skillet mellom geopolitikk og geoøkonomi blir stadig mindre.

Budskap som står igjen er at beredskap ikke bare handler om hva myndighetene eller landets forsvar gjør og kan gjøre. Den enkelte borger, familie, skole og bedrift må også ta ansvar.

- Sikkerheten starter hos deg selv. Vi må kartlegge egne sårbarheter, avhengigheter og beredskapsrutiner – før en krise oppstår.

Gjennomgangen av Dedichens foredrag er gjort i samarbeid med AI.