Thina Saltvedt: – Energikrisen rammer langt bredere enn olje- og gassbransjen

Thina Saltvedt, tegnet på Romsdalskonferansen et bilde av en verdensøkonomi som står i et krevende energipolitisk landskap.

Annonse:

Hovedbudskapet var at energisikkerhet, klima, økonomi og geopolitikk henger tettere sammen enn noen gang.

Saltvedt tok utgangspunkt i det hun kalte energitrilemmaet: Behovet for sikker energiforsyning, økonomisk overkommelig energi og samtidig en overgang til et mer bærekraftig energisystem. Russlands invasjon av Ukraina og den pågående uroen i Midtøsten har gjort denne balansegangen vanskeligere, mener hun.

Uro i energimarkedene

Ifølge sjefsanalytikeren er det ikke bare selve energiprisene som skaper problemer. Det er også de kraftige svingningene og uforutsigbarheten som gjør det vanskelig for både husholdninger og bedrifter å planlegge.

Hun viste særlig til utviklingen i olje-, gass- og dieselmarkedene. Konflikter og forstyrrelser i viktige produksjons- og transportområder kan raskt få konsekvenser langt utenfor energisektoren.

Gassmarkedet i Europa er et slikt eksempel. Det erfortsatt sårbart, og lave lagre gjør markedet utsatt om forsyningssituasjonen blir vanskeligere. For Norge kan dette også slå inn gjennom kraftmarkedet og prisene i deler av landet.

Dieselkrisen viser hvor sårbare verdikjedene er

Saltvedt brukte diesel som et eksempel på hvordan en geopolitisk konflikt kan forplante seg gjennom økonomien.

Hun sier at når tilgangen på råolje og raffinerte oljeprodukter blir redusert, påvirkes ikke bare drivstoffprisene. Diesel brukes i transport, landbruk, industri og en lang rekke andre deler av økonomien. På denne måten kan en forstyrrelse i energimarkedet spre seg til hele verdikjeden.

Hun pekte videre på at Europa har redusert egen raffinerikapasitet og blitt mer avhengig av import. Det gjør hele kontinentet mer utsatt.

- Energisikkerhet er også økonomisk sikkerhet, mente hun.

Fra energi til mat, industri og helse

Ikke bare transport blir dyrere, men også produksjon av gjødsel, matvarer og en rekke industriprodukter. På denne måten kan en energikrise utvikle seg til å bli en inflasjonskrise.

For bedriftene betyr dette at det ikke lenger er tilstrekkelig å kjenne sine nærmeste leverandører. De må også ha oversikt over hva som skjer lenger ute i verdikjeden, sa Saltvedt videre.

Men norsk økonomi har foreløpig et godt utgangspunkt da høye inntekter fra energisektoren og god lønnsvekst så langt har bidratt til å holde aktiviteten oppe.

Det betyr imidlertid ikke at Norge er skjermet. Energiprisene påvirker inflasjonen, rentenivået og husholdningenes økonomi. Utfordringen fremover blir ifølge Saltvedt å håndtere et økonomisk landskap der geopolitisk uro og energimarkeder kan skape nye prissjokk.

Kan energikrisen fremskynde det grønne skiftet?

Samtidig ser hun en mulig positiv effekt i de kraftige endringene i energimarkedet.

Når fossil energi blir dyrere og mer usikker, kan det øke interessen for energieffektivisering, elektrifisering og alternative energikilder. Her viste hun blant annet til utviklingen innen elbiler, solenergi og batteriteknologi.

Men det grønne skiftet reiser også et annet spørsmål: Hvor skal all den nødvendige kraften komme fra, og hvem skal få tilgang til den?

Saltvedt fremhevet energieffektivisering som et sentralt tiltak. Før man bygger ut store mengder ny kraftproduksjon, bør man ifølge henne utnytte eksisterende infrastruktur bedre og redusere energibruken der det er mulig.

Klimaendringer blir også en økonomisk risiko

Et annet sentralt poeng hun trakk frem var at klima- og naturrisiko ikke kan behandles som et separat miljøspørsmål. For næringsliv og finanssektor er dette også et spørsmål om økonomisk og finansiell risiko.

Saltvedt viste her til hetebølger og andre klimaendringer som allerede påvirker arbeidsforhold, produktivitet og energibehov. Når bygninger ikke er tilpasset et varmere klima, kan behovet for kjøling øke samtidig som arbeidsproduktiviteten blir redusert.

Slik kan klimaendringene få direkte konsekvenser for både selskapers lønnsomhet og samfunnsøkonomien i sin helhet.

Oppfordring til næringslivet: Kjenn verdikjeden din

Saltvedt trakk også inn et tema som Louise Dedichen berørte tidligere på dagen: beredskap.

Her oppfordret hun bedriftene til å undersøke hvor sårbare deres egne verdikjeder egentlig er. Hvilke innsatsfaktorer er virksomheten avhengig av? Hvor kommer de fra? Hvilke leverandører og samarbeidspartnere er kritiske? Og hva skjer dersom en av dem faller ut?

Også for finanssektoren blir dette stadig viktigere når risikoen i selskaper skal vurderes.

Saltvedts budskap var at virksomheter som har kontroll på egne sårbarheter, kan stå bedre rustet i en verden der kriser kommer hyppigere og påvirker hverandre.

Olje og gass vil fortsatt være viktig – men omstillingen blir avgjørende

Avslutningsvis ble Saltvedt spurt om hvor lenge hun tror Norge vil fortsette å produsere olje og gass.

Hun tror dette vil fortsette i mange år ennå, men at produksjonen naturlig vil falle over tid. Den store utfordringen vil ikke bare være selve nedgangen i olje- og gassproduksjonen, men hvor godt Norge lykkes med omstillingen.

Og selv om Norge fortsetter å produsere olje og gass, er det utviklingen i det globale energiforbruket og overgangen til nye energikilder som på sikt vil forme markedet.

- Energikrisen handler ikke bare om hva som kommer ut av stikkontakten eller hva det koster å fylle tanken. Den handler om hele økonomien – fra matproduksjon og industri til renter, klima, beredskap og geopolitikk. For norsk næringsliv blir evnen til å forstå og håndtere disse sammenvevde risikoene stadig viktigere.

Gjennomgangen av Saltvedts foredrag er gjort i samarbeid med AI.