John Legend: Her har Moldejazz bommet med bookingen.

Det var først og fremst Skaar det var grunn til å glede seg over på Romsdalsmuseet torsdag, mener vår anmelder. Foto: Remi Reksten, Moldejazz.

Selv om mye låt knirkefritt ble dette i lengden altfor kjedelig.

Annonse:

I fjor fikk Moldejazz mye kritikk for å programmere litt skjevt på museet, med artister som ikke hadde samme målgruppe på samme dag. I år har de prøvd å rette litt på dette, ved å ha to museet-dager med litt mer målgruppebestemte artister. Museets første dag var Skaar og John Legend, med en ganske bred målgruppe; den pop-singer-songwriter-interesserte lytteren, kanskje litt oppi åra, som har fulgt John Legend en stund, og hørt Skaar på radio. Fredagens museumskonsert er rettet mot det unge publikummet, med Lille Cæsar, Bausa, og Bargee. I år har festivalen dermed gjort noe riktig ved å legge til rette for konserter med artister med noenlunde lik målgruppe, men etter torsdagens konsert med John Legend er jeg likevel i tvil om de har lykkes helt med programmet for romsdalsmuseet likevel, og da sikter jeg dessverre til en av årets hovedartister på programmet, John Legend.

Skaar
Foto: Samuel Pettersson

Men først en hyllest til SKAAR, den varme, personlige, og utrolig dyktige låtskriveren og artisten. Hun ga en god og fengende konsert, nydelige låter, og snakket godt med publikum. Midt i blinken for formatet som Romsdalsmuseet er. Blandingen av dansbare og roligere låter ga en fin start på kvelden, og aller helst skulle hun ha holdt på enda litt lenger.

Kveldens hovedartist, med konserten An Evening of Songs & Stories, leverte en kjedelig og ensidig konsert. Selv om navnet på konserten tilsier at det vil bli fortalt noen historier, ble det til tider litt overdrevent lange utgreiinger om konkurranser på kjøpesenter, jobber i konsulentbransjen, telefonsamtaler med store musikere, og hvem som spilte og ikke spilte i bryllupet hans. Ut fra det jeg har klart å finne frem til, har John Legend allerede turnert med denne konserten i noen år, men likevel ikke greid å lære seg manus på sin egen livshistorie. Han sto altså midt på scenen med en skjerm foran seg som han leste fra. Innimellom kom det også noen av hans egne sanger, men nesten like mye som hans egne, kom det også cover av Stevie Wonder, The Beatles, mm., og med pitch correction på mikrofonen lød det selvfølgelig helt knirkefritt, men ble i lengden bare altfor kjedelig.

Det var rundt 6000 publikummere på Romsdalsmuseet, og jazzerne i Molde er vant med at museumskonsertene ofte er livlige, stemningsfylte og allsangbaserte. Men noe foredrag er man ikke vant med å få servert etter 4-5 enheter, og man merket etter hvert at publikum var klare for litt mer fart. Noe de dessverre ikke fikk, og etter to timer med konsertforedrag, var det ikke noe jubelrop, men heller et høflig takk og farvel fra publikum til verdensstjernen.

Vi visste jo at noe slikt ville komme, det står jo i konsertnavnen at dette vil være en historiefortelling, men kanskje hadde dette passet bedre i en konsertsal med sitteplasser og noen færre enheter innabords. Her har dessverre Moldejazz bommet litt med bookingen igjen, selv om det er bedre enn fjoråret med tanke på målgruppe.