Louisana Avenue: Vanskelig å vite om man er på fest eller konsert

Louisiana Avenue
Foto: Samuel Pettersson

Louisiana Avenue er tilbake. Igjen. Og på et eller annet tidspunkt slutter man å lure på om det er mulig å besøke Molde for ofte. Svaret ser ut til å være nei.

Annonse:

Louisiana Avenue
Foto: Samuel Pettersson

Sist gang jeg så Louisiana Avenue under Moldejazz måtte jeg praktisk talt anstrenge meg for ikke å bli dratt inn i den nådeløse jenkaen som plutselig oppsto midt i publikum. Jeg så dem også på Die Tankstelle i vinter. Etter hvert begynner det å gå opp for meg at gjengen i Louisiana Avenue vet nøyaktig hva Molde-publikummet vil ha.

De har spilt her så mange ganger nå at de snart virker som fast inventar. Egentlig burde det ikke være en fordel. Band som dukker opp for ofte risikerer å bli hverdagskost. Louisiana Avenue ser derimot ut til å være unntaket.

Vokalist Pär Stenhammar har tidligere sagt til MoldePuls at «det finnes ikke en eneste plass i verden, ikke engang Stockholm, som har gitt oss så uforholdsmessig mye kjærlighet gjennom årene», og at bandet ønsker å komme tilbake til Molde så lenge de klarer å stå på egne bein. Det høres kanskje ut som en overdrivelse, men etter enda en kveld i Alexandraparken er det vanskelig å mistenke ham for å lyve.

Louisiana Avenue
Foto: Samuel Pettersson

Mens bandet dro publikum stadig lenger inn i sitt Mardi Gras-univers ble det etter en stund vanskelig å vite om man står på konsert eller har havnet på en fest der noen tilfeldigvis spiller fryktelig bra.

Kanskje er det nettopp derfor forholdet mellom Louisiana Avenue og Molde holder seg. De kommer tilbake år etter år, spiller på Moldejazz, spiller på Die Tankstelle, og på papiret burde det blitt litt for mye av det gode. I stedet føles det bare som enda et gjensyn med noen gamle venner.

Noen band lever av å fornye seg. Louisiana Avenue lever av å minne Molde på hvor forbaska gøy en konsert kan være.