Ola Borten Moe: – Kjernekraft bør være en del av løsningen

Tidligere stortingspolitiker Ola Borten Moe trakk under Romsdalskonferansen i Bjørnsonhuset frem kjernekraft som en av fremtidens energiløsninger. Foto: Petter Haakon Pettersson.

Tidligere stortingspolitiker Ola Borten Moe brukte sitt innlegg på Romsdalskonferansen til å argumentere for at Norge og Europa må tenke større om energi, industri og verdiskaping.

Annonse:

Hans hovedbudskap var at Europa er i ferd med å miste økonomisk og geopolitisk tyngde, samtidig som energipolitikken etter hans syn har blitt for opptatt av å begrense forbruket fremfor å øke produksjonen.

Borten Moe mener kjernekraft bør være en del av løsningen – ikke som en erstatning for vannkraft, vind eller sol, men som et supplement som kan gi stabil og skalerbar tilgang på energi.

– Europa taper terreng

Borten Moe tok utgangspunkt i et geopolitisk og økonomisk perspektiv. Han mener Europa over tid har stått for en stadig mindre del av den globale verdiskapingen, mens USA har klart å opprettholde sin posisjon og Kina har bygget opp en stadig sterkere industriell kapasitet.

Han knyttet utviklingen til det han mener er en voksende politisk uro i Europa. Når folk opplever at levestandarden og økonomien ikke utvikler seg slik de forventer, oppstår misnøye og politisk polarisering.

Ifølge Borten Moe er dette en viktig del av bakteppet for fremveksten av ytterpartier og svekkelsen av de tradisjonelle styringspartiene i flere europeiske land.

Energi er blitt en strategisk maktfaktor

Et gjennomgående poeng var at energi ikke lenger bare handler om klima og strømregninger, men om geopolitikk, industri og nasjonal sikkerhet.

Han viste til at både USA og Kina satser tungt på å sikre seg tilgang til energi. USA har bygget opp en sterk posisjon innen olje og gass, samtidig som landet investerer i flere former for kraftproduksjon. Kina gjør noe tilsvarende gjennom omfattende satsing på blant annet vannkraft, sol, vind og kjernekraft.

Resultatet er ifølge Borten Moe at disse landene bygger opp en industriell kapasitet som Europa har vanskeligere for å konkurrere med.

Her brukte han blant annet utviklingen innen elbiler som eksempel. Kinesiske produsenter har på kort tid gått fra å være nærmest ukjente i Europa til å bli sterke konkurrenter til europeiske bilprodusenter.

Mener Europa er i ferd med å avindustrialisere

Borten Moe rettet kraftig kritikk mot europeisk energi- og industripolitikk.

Han mener Europa over tid har bygget ned deler av sin egen industrielle kapasitet. Det gjelder blant annet raffinerier, petrokjemisk industri, metallproduksjon og annen kraftkrevende
virksomhet.

Ifølge ham har høye energikostnader, strengere reguleringer, CO₂-prising og politiske krav bidratt til at virksomhet flyttes ut av Europa.

Dette satte han opp mot det grønne skiftet og mente at det er en vesentlig forskjell mellom omstilling og avvikling.

Dersom europeisk industri legges ned og produksjonen i stedet skjer i andre deler av verden, for så å bli importert tilbake til Europa, mener Borten Moe at klimaeffekten kan bli begrenset samtidig som Europa svekker sin egen industrielle og strategiske posisjon.

Vi trenger mer energi

Borten Moe tok til orde for et grunnleggende skifte i energidebatten.

Han mener Norge og Europa ikke kan basere seg på at energien vi allerede har, skal fordeles stadig mer effektivt. Energieffektivisering er viktig, men ifølge Borten Moe er det ikke tilstrekkelig.

Det må produseres mer energi.

Han mener dette er nødvendig både for industri, næringsliv og den nye digitale økonomien.

Særlig trakk han frem datasentre og kunstig intelligens. Den teknologiske utviklingen krever store mengder energi, og Borten Moe mener Norge risikerer å gå glipp av en ny industriell utvikling dersom landet ikke har nok kraft tilgjengelig.

Advarer mot å bli «Ludditter»

Borten Moe brukte et historisk bilde for å beskrive motstanden mot ny teknologi. Han spurte om Norge risikerer å bli moderne «Ludditter» (betegnelse på personer i tekstilindustrien som i sin tid motsatte seg teknologisk utvikling – journ.anm.) dersom vi avviser datasentre og annen energikrevende digital virksomhet fordi den krever mye kraft.

Han argumenterte for at Norge bør ha en egen teknologi, egen kapasitet og en større innflytelse over den digitale infrastrukturen som skal forme økonomien fremover. Men da må det også finnes nok energi.

Kjernekraft som en del av løsningen

Borten Moe bringer inn kjernekraft som en del av løsningen.

Han understreket samtidig at han ikke er mot vannkraft, vindkraft eller solenergi. Tvert imot mener han Norge trenger en kombinasjon av energikilder.

Kjernekraft kan etter hans syn tilføre stabil, ren og skalerbar kraft som kan brukes av industrien, datasentre og øvrig næringsvirksomhet.

Han viste også til norsk industrihistorie og hvordan Norge tidligere har tatt teknologiske sprang innen blant annet vannkraft, prosessindustri og kjernekraft. Poenget hans var at Norge har erfaring med å ta i bruk ny teknologi og bygge næringsvirksomhet rundt den.

Han mener derfor at norsk industri også kan få en rolle i en fremtidig kjernekraftsektor – gjennom produksjon av komponenter, styringssystemer, pumper, ventiler og annen teknologi.

Staten må gi næringslivet lov til å utvikle seg

Mot slutten flyttet Borten Moe oppmerksomheten fra energiproduksjon til rammevilkår.

Han mener næringslivet i større grad trenger tillatelse og tilgang til å bygge ut og utvikle virksomhet, fremfor stadig nye subsidier og støtteordninger.

Enten det handler om leverandørindustri, datasentre eller annen virksomhet, mener han at myndighetenes viktigste oppgave bør være å legge til rette for utvikling.

Borten Moe tok avslutningsvis opp hvorfor kjernekraft fortsatt skaper skepsis i Norge.

Her viste han til historiske kjernekraftulykker og mente at frykten for kjernekraft i stor grad bygger på en forestilling om at teknologien er farligere enn den faktisk er. Han argumenterte for at moderne sikkerhetssystemer og erfaring i dag gjør det mulig å håndtere risikoen. Og pekte samtidig på at kjernekraft historisk har vært knyttet til militære programmer, men understreket at sivil kjernekraft kan utvikles med andre formål.

Hans overordnede budskap synes være at Norge ikke bør se på energi som en knapp ressurs som bare skal fordeles. Landet bør øke energiproduksjonen, styrke industrien og bruke mer av sin teknologiske og industrielle kompetanse. Kjernekraft er etter hans syn et viktig mulig bidrag – særlig dersom Norge skal ha nok kraft til industri, digitalisering og økonomisk vekst samtidig som landet gjennomfører det grønne skiftet.

Gjennomgangen av Borten Moes foredrag er gjort i samarbeid med AI.