Philip Glass og Lourie Anderson reiser til Trondheim, med et nydelig hint til Marilyn Mazur

Et av de mest originale prosjektene i norsk jazz og samtidsmusikk er prosjektet Trondheim Voices.

Annonse:

I mange år har de gitt oss fantastisk og ytterst original musikk, hovedsakelig laget av vokalistene selv. Men de har også gjort prosjekter i nært samarbeid med musikere, som for eksempel pianisten Jon Balke. Dette er et vokalprosjekt som er «styrt» av Midtnorsk jazzsenter på lik linje med Trondheim jazzorkester, og i Molde har vi vært tilgodesett med flere utmerkede konserter med vokalensemblet opp gjennom årene.

I år var det vokalisten Sissel Vera Pettersen som sto for prosjektet. Og i Teatret Vårt, som første konsert i dag, serverte de verket «Fluctultions», som kort oversatt  kan kalles bølger eller svingninger, som er den korrekte oversettelsen.

Trondheim Voices er som Trondheim jazzorkester, et prosjektensemble, som endrer seg fra hvert prosjekt. Og denne gangen var første gang de hadde med mannlige sangere i ensemblet. I tillegg hadde Pettersen lagt inn mye elektronikk hos de fleste av musikerne, slik atd et ble litt annerledes enn, i alle fall jeg, har hørt dem tidligere.

I ensemblet denne gang fant vi, ved siden av Sissel Vera Pettersen, Thea Ellingsen Grant, Jakob Nordli Leirvik, Tone Åse, Natali Abrahamsen Garner, Anita Kaasbøll, Harald Relling Nilsen og Heidi Skjerve. Og det hele ble styrt med perfekt lydstyring av Tor Breivik og med lys-design av Sindre Hansen.

Vi fikk et verk i to deler hvor ensemblet bygget seg opp, sank, og bygde seg opp igjen, hvor den første delen ble avsluttet med en sekvens, vakkert dedikert til Marilyn Mazur, som Pettersen har jobbet mye med, og som døde den 12. desember i fjor.  Sekvensen ble avrundet med perkusjon fra hele ensemblet, som viste en stor respekt og omtanke for Mazur, der hun svever over oss og følger med hele tiden.

Jeg flker at verket var skrevet med tanke på de enkelte vokalistene. For gjennomgående kom de fram som «solister» (uten egentlig å være det), og resiterende tekster og ordløs sang, skapte en aldeles nydelig time, hvor artister som Philip Glass, med sine repeterende fraser dominerer, i selskap med vokalkunstneren Lourie Andersons særpregede kunstnerskap.

Sissel Vera Pettersen har her laget et mesterverk av en konsert, hvor alle vokalistene fungerte utmerket sammen, og som var den perfekte åpning på torsdagen på årets Moldejazz. Og Midtnorsk jazzsenter: Prioriter dette prosjektet og send det ut på turné ikke bare i bygdene rundt Trondheim, men over hele landet og ut i verden, for dette er musikk alle trenger i den vanskelige tiden vi nå lever i.

Takk!

Jan Granlie artikler for MoldePuls under Moldejazz er et samarbeid med jazznettstedet salt-peanuts.eu.