Salme ved reisens slutt på Fuzzy
Moldejazz har i økende grad tatt Fuzzykjelleren i bruk. Den er et funky jazzklubblokale med plass til et publikum på rundt 100. Noen sitter på stoler/benker, andre står, og noen sitter på gulvet rett foran bandet – i alle fall var det slik det framsto da trioen Emil Bø, trombone, Kertu Aer kontrabass og Hans Hulbækmo, trommer spilte for fullsatt hus torsdag ettermiddag.
Fra Fuzzykjelleren torsdag kveld. Foto: Jan Granlie.
Bø tilhører en ung frilynt trombonegenerasjon som har beriket jazzuttrykkene noen år nå, med teknisk avansert spill, ulike teknikker og svært varierte klangfarger. Aer – opprinnelig fra Estland, imponerte stort som medlem av prisvinnende Sondre Moshagens trio som ble kåret til Årets unge jazzmusikere under Moldejazz i fjor. Hun bekreftet det positive inntrykket med rund, varm sound og betydelig sans for spontan interaksjon med både trommeslager Hulbækmo og Bø.
Med Hulbækmos flytende og dynamiske trommespill i bunnen er dette en trio som holder publikum i ånde fra start til mål. Mot slutten av konserten trodde jeg et øyeblikk det var en svært forynget Øystein Sunde som tuslet opp mot scena med gitar og sluttet seg til bandet. Det dreide seg imidlertid om Kristian Enkerud Lien som tilførte musikken ytterligere klangfarge og variasjon – ganske langt fra Sundes univers.
Etter frie utblåsinger tonet Bø det ned med en kort salmesnutt helt til slutt, der hans mektige uttrykk var innom noe jeg tror var Abide with Me. Gledelig var det å konstatere at såpass avansert musikk også trekker mye ungt publikum som applauderte fram et ekstranummer, og selv etter det fortsatte med trampeklapp. Denne lytter fikk litt assosiasjon til feelingen fra minneverdige konserter på gamle Reknes ungdomshus i festivaloldtiden.
Fuzzy er et lite og tett lokale med spennende muligheter, bl.a. bør det for seinere år være interessant å vurdere rent akustiske konserter uten anlegg (muligens med et lite løft på kontrabass). Det gjøres med godt resultat andre steder i landet.
