Sterk åpning av høstens jazz-sesong

Afrobass åpnet høstsesongen i Storyville Jazz Club i går kveld. Foto: Annlaug Gerritdina Pijfers.

Å være til stede i musikken gjennom sang gjør noe med tilstedeværelsen i musikken.

Annonse:

Høstens første Storyville-konsert ble gitt av et band med mange regionale krefter. Lars Martin Vik fra Tennfjord har spilt hovedrollen som komponist og bandleder for dette ganske nystartede prosjektet, som tidligere i år også spilte på Flerkulturelle Molde. Nå var de igjen tilbake i byen på turneen sin, før de i neste uke skal spille inn album. Konserten besto av mye nytt materiale som vi kan glede oss til å få høre i innspilt versjon om ikke så lenge.

Som lovet fikk vi servert både groove, afrobeat, soul og dermed et musikalsk møte mellom flere sjangre. Det jeg la spesielt merke til var de groovy bassriffene, og bassen spilte på mange måter en hovedrolle her, som Vik så fint hadde gitt seg selv. Det var også en del korte melodier som passet ypperlig til å synge med på, og alle bortsett fra blåserne så ut til å synge med på disse. Ikke alltid rent – men det var nok heller ikke meningen. Å være til stede i musikken gjennom sang gjør noe med tilstedeværelsen i musikken, og sang og instrumentalmusikk er tett knyttet sammen også når sangen er uten tekst. De fleste sangene var bygget opp av korte, groovy riff, men innimellom slo de også til med ballader med lange, flotte melodier. Dette var fine melodiøse avbrekk som passet seg i den funky verden vi ellers levde i.

Annonse:

Det lekne bandet koste seg med musikken, både sang og dans var viktige elementer, som brakte med seg en nesten barnslighet i fremtoningen som var nydelig å se på. Enda morsommere ble det da bandet tok frem det som er det kuleste pedagogiske musikkverktøyet jeg selv kjenner til og bruker; plastrørene «Boomwhackers». Disse ble brukt i en slags polyrytmisk lek og skapte en artig vri på instrumentasjonen i bandet. Definitivt et instrument man kunne sett oftere på scena, men som jeg til nå kun har sett i pedagogisk sammenheng. Gøy!

Utover at jeg la merke til bassen som ofte fikk spille hovedrollen, vil jeg gjerne trekke frem Oddrun Lilja, som med sitt pedalbrett og sine fine gitarer driver bandet fremover på en avslappet, men likevel tydelig måte. Og ikke minst ga hun oss flere glimrende soloer. Men ikke til forkleinelse for resten av bandet – det var et godt samspilt og groovy band, hvor alle spilte ut sine roller på en utmerket måte og ga publikum en flott opplevelse. Det kunne man enkelt se, for både hoder og føtter i salen var stort sett i bevegelse, og applausen sto høyt.

En sterk åpning av høstens jazz-sesong, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Det kan se ut som strekk i laget, men ifølge vår anmelder fungerte Afrobass riktig så bra i Storyville i går kveld. Foto: Finn Frode Fegth.

Forrige
Forrige

Håfest for første gang: Ny festival på Håholmen

Neste
Neste

Teatret Vårts Anne Wiig i Jon Fosse-film